Petter Vaagan Moen

Petter Vaagan Moen har lagt opp. En spiller som utvilsomt har skrevet seg inn i Ham-Kam-historien.

Han debuterte på seniornivå for Ham-Kam som 17-åring i cupkampen mot Fart i 2001. Da kom han inn for den hengslete og elegante Svein Tore Brandshaug i det 60.minutt.

Jeg kjente til Vaagan Moen før dette innhoppet. Han hadde en ungdomslandslagskarriere bak seg og var ofte omskrevet i HA med små notiser om landslagskamper. I tillegg var han ett år eldre enn meg, så jeg spilte faktisk mot han i en treningskamp på guttenivå mellom Ottestad og Ham-Kam før denne sesongen.

Praten på sidelinjen gikk om at han der var på landslaget. «Sjå på’n, tror’n er noe» ble sannsynligvis ytret, men jeg kan ikke huske at han utmerket seg noe spesielt. Jeg satt for det meste på benken og var nok litt for opptatt av å prate om nyeste Championship Manager eller hvor mye jeg hatet «Maybe Baby» av Christian Strand (ja, han som leder mer eller mindre seriøse program på NRK nå, ja).

Niøvde pasninger

Det var enkelte spillere som vi alltid fryktet og hatet når vi hadde oppgjør i barndommen. Steffen Thoresen var f.eks en av de, men Vaagan Moen var det sjelden snakk om. Det kan være fordi han var ett år eldre enn oss, men vi møtte iblant Ham-Kam-årgangen som var ett år eldre og vi hadde en viss oversikt over de også.

Det er mest sannsynligvis fordi Vaagan Moen ikke var en spiller som utmerket seg på et sinnsjukt nivå i barndommen. Han måtte jobbe for det. Med Tom Jacobsen som ivrig mentor niøvde han pasninger, overblikk og teknikk og når fysikken til dels hadde klart å ta igjen teknikken ble han en meget god spiller.

En lokal gutt som taklet, løp og slo en og annen genial pasning fikk raskt en posisjon på Briskeby og han ble naturlig nok attraktiv for større klubber. Idag virker det kanskje merkelig at man skulle bli forbanna over 10 millioner i kassa fra et pengedopet Brann, men det var en annen tid da.

Vi supportere så på Brann som en naturlig konkurrent og at en lokal spiller ville gå dit forstod vi ingenting av. Etter serie- og cupgull noen år senere var det kanskje mer forståelig.

Vaagan Moen plukket med seg erfaring fra både inn- og utland og da han signerte for Ham-Kam før 2017-sesongen var det nærmest en religiøs stemning blant folk med hjerte i Kamma. Den bortkomne sønn var endelig tilbake. Vi hadde misset opprykket for Elverum noen måneder tidligere, men vi forstod at nå mente man alvor. Kamma skulle opp!

Store forventninger

Vaagan Moen ble en signalforsterkning som sørget for at mange andre spillere kom til og kvalitetsspillerne i klubben forlenget sin kontrakt. Forventningene til Petter var store før den sesongen og selv om vi rykket opp satt vi litt skuffet tilbake.

Petter begynte sesongen på høyrevingen der han skulle skjære innover med sitt dødelige venstreben. Men det ble ikke helt slik. Han skapte ikke så mye som vi ville og slet med småskader og dårlig form. Men man så mange prov på dødeligheten i hans venstrefot ved flere dødballer (heh) og han kom nok også langt oppe på assist-lista i avdelingen. Han spilte mer sentral midtbane utover i sesongen og selv om han var ute en stund etter den dramatiske lunge-punkteringen hevet han seg utover høsten.

2018-sesongen tenkte vi skulle se annerledes ut. Han skulle revansjere seg og vise hva han var god for. Selvom han var veldig sikker på straffer var han også i denne sesongen skuffende og ofte sinket han overgangsspillet med å stoppe opp med ballen. Han virket å ha mistet frekvensen i bena og var ikke den bærebjelken vi hadde håpet på.

Før 2019 tok som kjent et nytt trenerteam over. Jeg tenkte kanskje dette ville motivere Vaagan Moen til å heve seg et hakk til. Og selvom mange mener det motsatte fikk Vaagan Moen sjanser til å vise seg frem. Han var involvert i de fleste treningskampene og fikk prøve seg i ulike posisjoner.

Han overbeviste ikke spesielt her heller og med signeringen av Sildnes og Bolkan Nordli på full fart fremover var begge vingene okkupert av lokale, gjennombruddshissige spillere med fremtiden foran seg. Vaagan Moen var henvist til benken. Dette var nok skuffende for Vaagan Moen, som det er for spillere med hans meritter.

Takk, Vaagan Moen

Sesongen ble preget av skader for Vaagan Moen og selv om enkelte konspirerer om at han ble fryst ut, tror jeg ikke dette var tilfellet. Han fikk en sjanse på lik linje med alle andre i stallen. Dog forventes det litt mer av en spiller med hans meritter og som i tillegg var den best betalte i klubben.

Se til andre erfarne spillere i andre klubber som fikk lite spilletid i år, Frode Kippe i LSK eller Andre Danielsen i Viking. Selv om de ikke spilte, føler jeg meg ihvertfall sikker på at de ga alt på trening, veiledet de yngre spillerne, bidro på fotballskoler og besøkte ulike idrettslag i nærmiljøet.

Jeg vil takke Vaagan Moen for det han har gitt til Ham-Kam. Det har vært mange øyeblikk og mange minner for oss supportere, ihvertfall. jeg håper det har vært det for Vaagan Moen også, og jeg håper han ser på tiden sin i Ham-Kam som noe annet enn at han ble «fratatt motivasjonen sin».

Fotballen er brutal og prestasjonsbasert og at mange tar det som en personlig fornærmelse at Vaagan Moen ikke fikk flere sjanser i fjor ser jeg på med stor forundring og litt irritasjon. Hadde han vært blant de beste på treninger og vært skadefri tror jeg han naturligvis han hadde fått spille.

Venter barn

Jeg forstår at Vaagan Moen ikke så for seg at karrieren skulle ende slik og jeg kan forstå at han skulle ønske han hadde fått flere sjanser. Det kan hende han hadde fortjent noen flere innhopp også. Jeg ser ikke treningene. Allikevel synes jeg det er merkelig at hans pressemelding kun inneholdt et stikk mot trenerteamet.

Klubben er mye mer enn det. Det er klubben han ble fostret opp i, det er klubben til Tom Jacobsen som brukte fritiden sin på å veilede pasningsfoten hans i utallige timer og det er klubben med supportere som reiser land og strand rundt og som støttet han i alle år han var i klubben. Et takk til klubben og supporterne hadde vært på sin plass mener jeg.

Nå er det sagt og vi får alle se fremover igjen. Vaagan Moen venter barn og skal få tilbringe enda mer tid med familien og Ham-Kam er i gang med oppkjøringen.

Jeg håper begge parter får det bra i nærmeste fremtid og jeg håper Marcus Pedersen signeres.

Takk!