Unsung heroes

Ham-Kams store navn gjennom historien kjenner vi alle til. Jacobsen-brødrene, Terje Kojedal og Cato Erstad. Og fra nyere tid, blant annet denne gjengen:

Topp fem antall registrerte kamper for HamKam med spill på 2000-tallet:

2️⃣8️⃣5️⃣ @VegarBjerke
2️⃣8️⃣3️⃣ @riiiise3
2️⃣5️⃣8️⃣ @TJHagen10
1️⃣7️⃣0️⃣ Marius Gullerud
1️⃣6️⃣2️⃣ @espenolsen11

— Robert Kvålshagen (@RUK87) December 16, 2019

Disse spillerne har fått sin velfortjente hyllest og det er skrevet inn i klubbhistorien for alltid, men i en fotballklubb er det også andre spillere, som verken stjeler overskrifter eller oppmerksomhet.

Av alle de hundrevis av spillere som har vært innom en fotballklubb er det de spillere jeg har lyst til å trekke frem nå. Spillere som de i England kaller «unsung heroes».

Den første jeg vil nevne i dette selskapet er en mann jeg selv spilte med en gang i tiden for Ottestad idrettslag, nemlig Pål Ekeberg Schjerve. I Ottestad ble han omskolert fra spiss til stopper, noe som skulle vise seg å være veldig fornuftig. Han gikk til Ham-Kam som junior sammen  med flere spillere fra Ottestad som fremstod langt mer lovende, men det var Pål som tilslutt nådde opp. Til tross for to (!) ankelbrudd fikk han sin seriedebut da han kom inn mot Fredrikstad i 2006.

I kampen som fulgte «krevde» hele Briskeby at Pål skulle starte og Grodås var såpass ryggradsløs som hovedtrener at han lot han starte. Schjerve eide Sigurd Rushfeldt hele kampen og var meget god. Likevel klarte han ikke å forhindre at vi tapte kampen. Året etter var også preget av skader og han ble etterhvert overflødig og nærmest sendt til Sundet. Der spilte han i et par sesonger før Ham-Kam atter ringte. Kamma hadde nemlig klart å rykke ned to år på rad, gikk mot et millionunderskudd av de sjeldne og trengte spillere som ville spille for Ham-Kam uten å få spesielt mye lønn for det.

Påls kropp var fortsatt sliten og skadeplaget, men han kjempet seg gjennom en sesong i 2.divisjon. Som kaptein og av de mest erfarne spillerne hadde han en hovedrolle i et meget viktig opprykk i 2010. Sesongen etter var vi tilbake i Adeccoligaen og Pål fikset til og med ett mål. I serieåpningen mot Asker skårte han sitt eneste mål for Ham-Kam da han åpnet målkontoen for sesongen. Målet og et rimelig tettpakket bortefelt kan sees her:

Etter 2011-sesongen sa kroppen stopp for spill på toppnivå og Pål trappet ned fotballkarrieren. Det ble ikke hundrevis av kamper for Ham-Kam, men i de han spilte gav han alt på tross av skavanker i de fleste ledd og muskler. Få spillere har hatt mer smerte for grønt og hvitt.

Nestemann på lista er en spiller som spilte med Pål Schjerve i et par sesonger, nemlig Kristoffer Hagen. Kristoffer debuterte på a-laget i 2.divisjon i 2010 og gikk fra juniorspill til fast plass på a-laget. i 2010-sesongen var han mektig stabil til en 20-åring å være. Han jobbet konstant og løp Jan Teigen-distanser (mil etter mil altså) hver eneste kamp. Siden han hadde spilt i klubben siden han var 5 år hadde han en genuin kjærlighet til klubben. Han representerte klubben godt, stilte opp på fotballskoler, trente et lag med spillere med funksjonsnedsetninger og kjørte buss og stod med supporterne på bortekamp. Vi skal heller ikke glemme denne humorisiske tweeten gjeldenede en bestilling på en takling av Arnar Førsund: «Bestilling mottatt! Mission complete innen de første 5! Korsbånd, lårhals og leddbånd røket»

Han fortsatte i samme spor i helt til han etter 2015-sesongen ikke ble enig med klubben. Han kom tilbake midtveis i sesongen etter og hjalp klubben en halvsesong til, men etter dette var hans tid i klubben slutt. Signerte nylig for Furnes etter en tid i KFUM og Oppsal.

Nestemann av heltene er også en sliter. Dokkas store sønn, Joachim Sørum. Sørum kom til Ham-Kam før 2002-sesongen etter å ha vært sterkt ønsket av daværende Ham-Kam-trener Svein Cato Bakkemo i lengre tid.

«Jokke» spilte mye den første sesongen sin, men i likhet med laget leverte han noe ustabilt i 2002-sesongen. Bakkemo ble med det byttet ut med Ståle og Jokke fikk en oppblomstring med lagets suksess. Han var kanskje ikke den aller første på blokka når Ståle skulle ta ut laget, men han var den andre. Om det var skader eller suspensjoner i forsvaret, hoppet Joachim lojalt på plass og løste oppgavene på backplass og som stopper med stor bravur. Med enorm fart og et klokt fotballhode var han en meget nyttig mann å ha i forsvaret.

I elite-comebacket skårte han til og med mål, og det mot Rosenborg, hjemme på Briskeby. Det husker nok de fleste. De fleste, kanskje bortsett fra Jokke selv, husker også stjernesmellen han fikk sesongen etter da han skallet med Glenn Ståhl. Det satte han ut en lang stund, men Jokke kom heldigvis like sterkt tilbake.

Sørum leverte lojalt og bra helt til sommeren 2008 da daværende trener Arne Erlandsen først lånte han ut og deretter solgte han til Nybergsund for den litt søte summen 175 000 kroner. Der var han lagets beste i et par sesonger før han la etter 2010-sesongen etter en tid med endel skader.

Flere andre navn var også innom hodet mitt og man kan nevne: Lars Brotangen, Espen Haug, Tore Andreas Gundersen og Svein Inge Haagenrud som typer som gav alt og litt til, men som det prates lite om i ettertid. Takk for innsatsen gutter!