Nå starter det!

Da er uka her. OBOS-ligaen skal starte igjen. Ham-Kam skal spille tellende kamper.

Mange måneder med ventetid har passert og nå er det jaggu snart igang! Sola titter frem og bandebussen er snart full. Skeid forventer full stadion, H-A lanserer Kamma-podcast og Kamma har gjennomført en generalprøve som ikke imponerte noen. Sistnevnte kunne bekymret forventningsfulle hedmarkinger, men treningskamp er treningskamp. Alvoret begynner jo ikke før avsparket tas mot Skeid på søndag.

Jeg spår en meget tett kamp mot Skeid. De har et begredelig kunstgress og har beholdt alle spillerne fra i fjor. De er samspilte og intense, akkurat som Tom Nordlie ønsker. Samtidig er de iblant naive og uorganiserte defensivt. Men det blir en vanskelig kamp. Det kommer til å møte opp en stor gjeng med Kammasympatisører på Nordre Åsen på søndag. Jeg håper vi alle kan kjenne ekstra på stoltheten etter kampen, men når man følger Kamma, så vet man at følelsespekteret svinger.

Bortsett fra NM-gull for innendørsfotballag og bronselaget i 1970 er det få årganger som har vunnet noe på Hedmarken. Likevel mener jeg det er mye å være stolt av.

Vi er Innlandets beste fotballag gjennom tidene og vi har bygd oss opp fra grunnen utallige ganger (Kamma kommer alltid tilbake).  Det har blitt skapt mange øyeblikk og minner mennesker husker og har blitt påvirket av. Når man de siste årene også har tatt samfunnsansvar med samarbeidet med utafor-innafor, demensprosjekt og gatelaget har man enda flere grunner til å føle stolthet.

Man må huske på at fotballen er den desidert største idretten i Norge og at det alltid har blitt lagt stor prestisje i de fleste Norske landsdeler og byer i å være best. At Ham-Kam er det 15. beste laget i Norge på maratontabellen er en stor prestasjon.

Ingen med vettet i behold kan hevde at man følger norsk fotball generelt og Ham-Kam spesielt fordi nivået kan konkurrere med engelsk, spansk eller tysk liga. Det kan selvfølgelig ikke det. Men for meg og heldigvis flere med meg, er fotball mer enn superstjerner, resultater, høyt tempo og titler. Fotballen er så kraftfull fordi den binder lokalsamfunnet sammen. Det tilfører et felleskap og er en arena selv hedmarkinger kan slå seg på brystet og vise og føle stolthet. Mange av oss drømte selv om å løpe ut på Briskeby med den grønnhvite drakta og selvom vi ikke fikk sjansen til det bringer det en følelse av at vi står sammen om noe. Samme om man stemmer rødt eller blått, om man foretrekker Plumbo eller Tchaikovsky eller om man ikke tåler trynet til hverandre. Når vi er på tribunene står vi sammen om laget vårt.

Laget vårt. Fordi det er det Ham-Kam er. Man kan forstå og respektere at man vil velge seg et rødt eller blått lag i England eller et eminent lag i Spania når man heier på Kamma. Men man må huske på at det laget aldri blir helt og holdent ditt, selvom man iblant skulle ønske det. Man har ikke vokst opp og blitt formet i en grå industriby på den britiske øya, men i Hamar og her ved Mjøsas bredder på innlandet.

Som Ståle Salvatore så vakkert sa det: «Man velger ikke lag, man får de tildelt.»

Velkommen til serieåpningen. Stolthet og ære!