Våre nye menn – Del 2.

Spillerne og støtteapparatet er nå i syden for å bygge samhold, trene på naturlig gress og nyte av litt sol og varme.

De dro nedover med 21 mann, hvorav 2 var juniorspillere. Alle som har tilbragt en uke på Tjøme, Fevik eller andre leirskoledestinasjoner vet at 1 uke boende sammen skaper tette bånd og gir en god gruppedynamikk. Så får vi håpe spillerne ikke lar kostholdet bestå av 80 % nugattiskiver og hockeypulver, som undertegnede gjorde under sin uke.

En sånn uke er spesielt viktig for de nye i stallen slik at de kommer inn i gruppa og føler seg som en del av laget. Disse er nye både for lagkamerater og for oss som skal følge laget. For å bli litt bedre kjent med de, fortsetter vi derfor presentasjonen:

Del 1 kan forøvrig leses her!

Odmar Færø (Fra B36 Torshavn)

I fjor slet forsvaret vårt massivt med innlegg fra sidene. Fra å slippe inn 18 mål i 2017 ble det hele 44 i fjor.

Veldig mange av disse målene kom på innlegg fra sidene eller dødballer og vi maktet aldri å forsvare oss godt nok mot dette. Derfor trengte vi en midtstopper som hadde dette som sin forse. Og inn kom Odmar Færø.

Odmar er 29 år og bortsett fra litt spill på skotsk nivå 3 har han spilt på saueøyene hele karrieren. Utviklingspilen hans har dog pekt én vei og Odmar ble kaptein på landets beste klubblag og fast på landslaget. Et landslag man tidligere kunne spasere inn 3 poeng mot har nå tatt store steg. De siste årene har de blant annet prestert en seier mot Hellas og uavgjort mot Ungarn i gjeldende kamper.

Odmar Færø legger enorm prestisje i å holde ballen unna farlig område og det hjelper også på med en Ragnar Lodbrok-look som gjør han til en lite ønskelig motstander for obosligaens angripere.

Utseendet til tross, Odmar bor verken med ravner eller plyndrer klostre på fritiden. Han har dog tatt en master i Governance and Sustainable Management. Dette handler om bærekraftighet og fornybar energi, tror jeg.

Vi får håpe han holder Kammaforsvaret ekstra bærekraftig i løpet av denne sesongen ihvertfall (pun intended).

Emil Sildnes (Fra Strømmen)

Da det ble klart at Emil Sildnes var klar for Ham-Kam igjen i starten av februar kalte jeg det den mest rørende overgangen i norsk fotballhistorie. Og dette står jeg for.

Fra barneår i Ridabu og ungdomsår i Ham-Kam kunne alle se at Emil var en meget talentfull spiller. Han ble endel av a-stallen allerede for 10 år siden. Han var bare 16 år da, men hadde teknikk og et driv med ballen som gjorde at han kunne matches med seniorene. Vegard Skogheim matchet han dog forsiktig.

Skogens spillestil krevde enormt mye løping og intensiv jobbing. Sildnes spillestil var ikke helt optimal som indreløper i Skogens 4-3-3. Men etter en god høst i 2013 var det forventet et gjennombrudd i 2014-sesongen.

Silda hadde blitt dyrket i mellomrommet mellom midtbane og angrep hele vinteren. 7.april 2014 var han klar til å skinne foran 3000 tilskuere på Briskeby i serieåpningen. Vi husker dessverre alle hvordan det gikk. Det var et unisont sjokk gjennom hele stadion og man forstod at dette ikke var pent. Et enda større sjokk ble det da beskjeden om at Emil, han måtte nå konsentrere seg om å lære seg å gå fremfor å bygge videre på fotballkarrieren.

Gjennom utallige timer fysioterapi og rehabilitering klarte Sildnes å lære seg å gå, løpe og å sparke fotball. Han trente en stund med Ham-Kam, men kjente at han hadde godt av et miljøskifte og flyttet til Oslo. Her ble det studier og spill i Hamars eksilkamerater i Oppsal i 3.divisjon.

Sildnes skulle i utgangspunktet bare være en del av stallen og komme innpå når han følte seg klar og i god fysisk forfatning, men slik ble det ikke. Silda dominerte totalt og disse ryktene nådde raskt Espen Olsen. I Strømmen ble det litt det samme som i Oppsal. Han var såpass god der at Kristiansund gav han et tilbud sommeren 2018. Sildnes sa nei, han ville hjem til Ham-Kam. Kristiansund så det samme som Olsen hadde sett, nemlig at Sildnes var klubbens store skapende kraft.

For det er det Sildnes er, skapende. I Sverige kaller de det ”lirare” i Hamar kaller vi det ”speller”. Spillere som har kreativitet, uforutsigbarhet og kan skape farlige situasjoner ut av nærmest ingenting. Og nå skal Emil endelig spelle i Kamma, igjen. 5 år etter han skulle slå gjennom for fullt mot Hødd i 2014. Vakkert, ikke sant?

Patrick Alfei Sæbø (fra juniorstallen)

Juniorlaget til Ham-Kam har de siste årene vært en essensiell del av interkrets. Dette er de beste juniorlagene på Østlandet. Her møter man store deler av spillerne på aldersbestemte landslag og ungguttene får virkelig testet og matchet seg mot de beste. At et lag som har tilbragt 3 av de siste 5 årene i 2.divisjon skal ha et juniorlag blant de beste i Norge er ingen selvfølge, men takket være dyktige trenere i hele yngres avdeling har vi klart dette.

Junioravdelingen har vært med å utvikle Mickelson, Solbakken, Bolkan Nordli og Jendal de siste årene og for at det skal være en ettervekst må det gode arbeidet fortsette. Derfor er det tilfredsstillende å se en spiller som Alfei Sæbø ta steget opp. Han er like gammel som Bolkan Nordli så han tilhører ingen ettervekst sånn sett. Han viser dog at man ikke må gi opp selvom man ikke er på a-laget som 16-åring.

19-åringe Sæbø er meget fysisk robust, har en god pasningsfot og spiller med innsats og autoritet, sin unge alder til tross. Han terroriserte mange juniorforsvar i fjor med sin kamikazeinnsats på innlegg og det ble 4 viktige mål på junioren. Nå skal han skape kaos i OBOS-motstandernes forsvar og ro og orden i sitt eget. Det blir spennende å følge.

Jean Alassane Mendy (fra Dundee FC)

Vår foreløpig siste forsterkning heter Jean Alassane Mendy. Litt usikker på hvilken link Mendy hadde til Norge som juniorspiller, men han spilte både for Grüner fotball og VIFs juniorlag i yngre år. Som senior gikk han til Løv-Ham før 2011-sesongen. Der ble han ingen suksess og Kevin Knappen fikk lokket han til Elverum. Med kombinert jobb på det lokale supermarkedet ble han en kjempesuksess og satte godkjente 27 mål på 27 kamper i 2.divisjon. Da ble han naturlig nok attraktiv for større klubber og Ham-Kam var på banen. Kristiansund la imidlertidig mer penger på bordet og Mendy gikk dit. Der spilte han helt frem til 2015 da han tok et pauseår i Sandefjord.

Deretter gikk han tilbake til KBK og leverte også sakene da de tok steget opp til eliteserien. Med 11 mål i 2017-sesongen ble han attraktiv for større klubber og belgiske Lokeren kom på banen. Verken der eller i Dundee ble han noen suksess og når Ham-Kam kom på banen nå i vinter var det nok med en viss lettelse han kunne dra tilbake til landet der han har hatt suksess tidligere.

Mendy er en den spillertypen Knappen trodde han hadde i Buduson ifjor. Kjapp, distinkt og med evnen til å smette forbi motstanderne. Mendy leverte på eliteserienivå høsten 2017, som tross alt ikke er så lenge siden. At han skal ha mistet dette nivået fullstendig virker lite sannsynlig. Det er ihvertfall et meget godt tegn når man kan se han stå igjen etter trening å terpe avslutninger. At 29-åringen også bruker tiden til å rydde kjegler sammen med Chris Twiddy tyder også på at Mendy innehar en ydmykhet og ser på seg selv som en del av laget.

Det har kommet signaler om at det skal hentes inn minst én spiller til, men vedkommende får vi isåfall presentere ved en senere anledning.