Vi er tilbake. Og vi har tenkt oss gjennom taket.

Slik begynner Racers berømte klassiker «Bønda ifra Nord» fra Vm ’98 (og EM 2000). Bønder er vi jo viden kjent som, og vi er også det fjerde nordligste laget i årets OBOS-liga. Derfor blir betegnelsen noenlunde korrekt. Uansett…

Etter en lang sommerferie er Kammakrøniken tilbake. At det kommer samtidig med Kammas to første seire på ukesvis er en meget heldig tilfeldighet.

Fordi vi vant jammen meg mot Sandefjord. Ikke bare vant vi, men vi vant mot et av OBOS-ligaens absolutt beste lag. Sandefjord hadde vært bunnsolide før kampen mot oss og hadde kunne tapt én kamp. Mot Sogndal 2.juni. Hvorfor vi vant har H-A allerede skrevet om, men vi kan fastslå at det var en utrolig viktig seier. Ham-Kam hadde tapt de 4 siste og ikke vunnet en kamp siden 16.mai. En forferdelig trend som måtte snu. Tap går utover ethver fotballags selvtillit og det syntes spesielt mot Start runden før denne.

Jeg har forsvart Gaute Helstrup og Espen Olsens nye tilnærming til fotballen og selv om tapet mot Start ikke drepte troen min gjorde den det vanskeligere å finne argumenter mot tsunamien av negativitet og kritikk.

Ikke fordi det å tape en bortekamp mot et lag med minst fem ganger vårt budsjett som er tippet i toppen er en tragedie, men måten det skjedde på. Trenden var negativ og man har sett utallige eksempler på dyktige trenere som har mislyktes i enkelte klubber. Rikard Norling var Allsvenskan i fjor f.eks, men rykket ned med Brann.

Nå snur ikke verken en eller to kamper alt og Helstrup og Kamma er fortsatt i en utsatt posisjon. Likevel har disse kampene gitt et håp og den viste at trenerteamet har justert spillestilen og at spillerne fremstår farligere. Ja, målet mot Sandefjord kom på straffe, men likevel var det noen meget gode punkter i denne kampen.

1. Vi hevet oss betraktelig i andreomgang og klarte å utnytte ledelsen på en mesterlig måte. Vi angrep varierende og vi viste at Helstrups trening på ballbesittelse har gitt oss en større ro med ballen i laget.

2. Vi holdt unna sjanser og det til tross for at vi spilte med to reserver på midtstopperplass.

I går møtte vi Sandnes Ulf borte og vi så mye av det samme som mot Sandefjord. Vi spiller mer direkte, ja, men man ser at laget har en tro og trygghet med ballen i bena. Helstrups evinnelige terping på ballbesittelse har gitt laget evnen til å variere mellom å kunne spille seg ut defensivt eller å slå langt om det er mer effektivt eller nødvendig.

Oppe på topp har Midtskogen spilt de siste to kampene og skogens konge har en fysikk som er ganske uslåelig i denne ligaen. Den hjelper han med å holde på ballen eller å vinne dueller høyt oppe i banen slik at resten av laget kan komme etter og skape ubalanse hos motstanderen. Man ser at Lønstad Onsrud har kommet mye mer til sin rett med Midtskogen som makker.

Mot Sandnes så man mye av det man så ifjor hos han. Opplendingen var drivende med ballen og veldig nære å komme i skåringsposisjoner hele kampen igjennom. Når han fikk sjansen etter Bolkan Nordlis gode forarbeid var han klinisk med venstrefoten.

LES OGSÅ: Fullroser Midtskogen

Vi fikk også stifte bekjentskap med vår nye venstreback Jo Nymo Matland i går. Man så i starten hvordan han slet noe med tempoet og måtte tilpasse seg. Blant annet var han meeeeget nære å lage straffe til Sandnes tidlig i første omgang. Etterhvert klarte han å tilpasse seg og man så også spisskompetansen hans på 2-0-målet. En strøken 40-meters pasning ble slått helt over til Bolkan Nordli, som fant bakrommet på motsatt side. Han får lagt inn til Midtskogen som sklir inn 2-0 på mektig maner. Da kjente jeg meg sikker på at dette blir triumf.

LES OGSÅ: Matchvinner Nordli mot Sandefjord

Årsaken til denne sikkerheten handler om hvordan laget fremstår defensivt nå. Vi er langt tryggere på de fleste angrep imot enn vi var ifjor. Fortsatt er vi sårbare på kontringer imot, men ellers er det lite en motstander som Sandnes kan true oss nevneverdig med. I tillegg har vi, som nevnt, en utrolig større evne til å holde i ballen, noe som stresser motstanderen som jakter reduseringer.

Et eksempel på forskjellen i fotballstil i går fikk man fra trenernes formaninger fra sidelinjen. På stillingen 2-0 hører man først Sandnes-trener Sæternes rope: «ro ned, ro ned» før man hører Helstrup rope «mer tempo med ballen». Sandnes var stressa og vi skulle spille de ut i enda større grad. Det klarte vi og 3 nye poeng var inkassert.

Nå venter et spennende overgangsvindu der det ser ut til å skje endel utskiftninger hos Ham-Kam. Jørgensen, Brotangen, Gledtisch, Ezeh og Petter Mathias Olsen har gått ut og inn har Nymo Matland kommet. I tillegg har Jendal, Sæbø og Abu kommet tilbake fra lån. Jendal kommer til være en større utfordrer for Jaro, noe som pusher Polakken i enda større grad. Nymo Matland kommer til å få venstrebacken mtp. at Norbye har vært såpass svak. Ellers skal Abu forsøke å utfordre Sildnes og Bolkan Nordli. Jeg tviler på at han får så mye spilletid.

Ellers hviskes det i Hamars gater om en bortkommen sønn som kanskje kan komme tilbake. En vinner med selvtillit, høyt aggresjonsnivå og erfaring. En mann som MÅ få karrieren tilbake på skinnene. Og hvor hadde ikke det vært bedre enn jernbanebyen ved Mjøsa?