We need to talk about Mendy

La meg først presisere; Jeg har fortsatt full tro på Gaute Helstrup og hans prosjekt i å gjøre Ham-Kam til en mer profesjonell og bedre fotballklubb. Jeg tror de tar steg mot det hele tiden.

Helstrup og Olsen har absolutt ikke vært ufeilbarlige, men er to meget arbeidsomme og dedikerte herremenn med tro på det de jobber med. Den troen har vært tydelig i valg av ellever.

Førsteelleveren er ganske så satt og det har vært få utskiftninger. Dette er for å få en samspilt enhet der ute som kjenner hverandres bevegelsesmønstre. Og akkurat det begynner utvilsomt å sitte.

Mot serielederen AAFK var vi det beste laget i store deler av kampen. Vi slapp til svært lite defensivt og skapte endel sjanser. Likevel er det et tydelig poeng som står igjen etter denne kampen og det poenget er at vi ikke fikk noen poeng. Vi tapte.

Før denne sesongen kvittet vi oss med Ivar Sollie Rønning, vår toppskårer ifjor med 10 mål. Eller kvittet og kvittet. Det virket som om det var en gjensidig enighet. Vi følte vi kunne få noe bedre og Sollie Rønning følte seg klar for et steg videre. Med eliteseriespill i Ranheim fikk han det.

Jeg mente vi kunne få noe bedre enn Ivar for rundt omkring den samme lønnen og det trodde jeg absolutt vi fikk når Jean Alassane Mendy signerte for klubben.

Mendy fremstod ved første øyekast som en meget bra signering. Han var ydmyk og visstnok svært arbeidsom og dedikert på treninger. Han ville vise at han ikke var ferdig, på tross av noen magre måneder i Belgia og Skottland. Han begynte litt skuffende, men man så han hadde ålreit fart og bra timing i løpene sine.

Han kom seg alene med keeper omtrent en gang pr. kamp og alle ventet på at den irriterende proppen i badekaret skulle løsne. Den proppen ser dessverre ut til å ha rustet fast og selv om man har tilført olje og WD-40 i form av Sildnes og Bolkan Nordli i stigende form sitter proppen forsatt benhardt.

Ett mål på 11 kamper er dessverre ikke bra nok. Vi har sluppet inn fjerde mest mål i ligaen, men når vi samtidig ser at det bare er to lag som har skåret færre enn oss blir matematikken på barneskolenivå. Og sjanser har det vært. Så det er antallet sjanser som blir til mål som må opp på et høyere prosentnivå.

Blir dette gjort gjennom å vrake Mendy? Nei, det gjør det ikke automatisk. Han er ikke den eneste som har slitt med effektiviteten. Og samtidig er det ikke Mendy som ikke vil eller evner å skåre mål. Det er hele laget som ikke har klart å spille han så god som han kan være.

Jeg tror allikevel at vi skal forsøke et par kamper med han på benken nå. Petter Mathias Olsen har vært god i omtrent alle innhopp han har hatt så langt i Grønnhvitt. Han hadde vært interessant å se fra start med sin fart og teknikk.

Midtskogen vet vi jo alle hva står for og kunne også skapt furore i mange forsvar med sin enorme fysikk. Han er dog ingen kombinasjonsspiller og kan bli litt for stasjonær iblant. Jonas «Enkistuta» Enkerud puttet som den tidligere argentinske storskåreren Gabriel Batistuta i fjor og kunne sikkert også levert som spiss på det her nivået, men har spilt mye på vingen uten å imponere nevneverdig.

Det er et stort dilemma Helstrup står ovenfor nå. Skal han fortsette å satse på Mendy og satse på at formen og målsnittet heves eller skal han vrake prestisjesigneringen og satse på at noen andre kan levere det han ikke kan? De fleste Kammasupportere er ganske så enige i sine meninger. Nesten alle mener Mendy bør vrakes nå.

Men et fotballag er ikke en demokratisk prosess og det er Helstrup og Espen Olsen som kommer til å bestemme dette. Et artig poeng er det da å ta med at Espen Olsen stod med totalt ett mål på de 11 første rundene i hans debutsesong i 2002. Mange hadde avskrevet han også, men det løsnet etterhvert og sesongen etter putta han 11 mål og var toneangivende i opprykkssesongen vår.

Olsens andre mål kom forøvrig i runde 12, da vi møtte Oslo Øst. På søndag skal vi spille runde 12, mot Oslolaget KFUM…