Ettersom sesongen her nede starter i november og holder på helt til april, så har jeg fortsatt noen måneder igjen før en sesong jeg har gledet meg lenge til, endelig begynner!
Det som ofte følger med toppidretten er den følelsen med at ting ikke går fremover. Den følelsen har jeg hatt lenge, og det kan være veldig demotiverende og ofte hovedsaken til at mange slutter med toppidrett. Da jeg valgte å flytte ned til Australia var hovedprioriteten min å satse fullt og alt, for å se hvor motivasjonen min lå gjemt hen. Den var derimot ikke så dypt begravd som jeg hadde trodd.
Treningene går godt over forventning, og jeg får tekniske tilbakemeldinger fra en trener jeg bare kunne drømt om å ha for et par år siden. Det er utrolig betryggende å vite at du får riktig feedback får det du gjør bra og dårlig, og spesielt at treneren ser et potensiale i deg. Vi jobber fra bunn og opp, og det at jeg blir her 3 år til ser veldig lyst ut.
Når sesongen starter i november kommer jeg nok til å hoppe et par stevner før jeg drar hjem til Norge en måneds tid, mellom desember og januar. Hjemme vil jeg også få med meg noen stevner, før jeg så drar nedover igjen. Det blir spennende!
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.