Team Boyd

Man blir jo fort litt nervøs når man skal prøvespille eller prestere foran en ny trener for første gang. Litt på samme måte følte jeg det i dag da jeg hadde min alle første stav økt sammen med resten av utøverne her i Australia.

Det var ganske bra forhold på stadion i dag da jeg kom på trening. Treningen starter kl. 3.30 pm, og da begynner vi med å pakke ut stav-matten. Det var fin medvind, noe som gjør det lettere å hoppe. Vi var totalt 2 gutter og 2 jenter som hoppet i dag, noen er mer erfarne mens andre er ganske ferske. En del av utøverne er også mangekamp kjempere, så de blir jo nødt til å hoppe litt stav de også.

Treningen

Jeg startet med å jogge et par runder før jeg tøyet ut og deretter gjorde noen få drills. Etter det drillet jeg ved bruk av stav, for å varme opp både skuldre og overkropp til å hoppe.

Etter det tok jeg noen stignings-løp før jeg begynte å hoppe. Jeg startet fra å hoppe fra 8 stegs tilløp før jeg beveget meg ut på 10. Det morsomme i dag var jo det at jeg ikke hadde hoppet særlig før jeg kom hit. Jeg fikk tildelt noen staver som jeg aldri har hoppet med før, og utrolig nok gikk det veldig bra! På min første trening klarte jeg altså å hoppe over 3.50 med god klarering fra 10-steg. Teknikken min er jo så absolutt ikke på plass, og det er mye slurvefeil. Men jeg syntes jo det var litt utrolig at jeg faktisk hoppet over den høyden, med en ny stav, på første trening. Jeg er virkelig spent på hvordan det blir å gå over på de større stavene utover sesongen.

Etter stav-treningen gjorde vi noen små løps øvelser, kalt 20×20. Poenget er å gjøre 20 høye steg på 20 meter. Dette gjorde vi 6 ganger, etterfulgt av 4 løp der vi løper 14 steg som om det skulle vært et tilløp. Deretter ble vi med på de siste 4 x 120m som skulle gå ca 95-100% av maksimalfart. Kan si jeg var litt sliten etter alle disse løpene, men må jo bare trøste meg med at det krever litt for å bli god.

Treneren min Ray Boyd vil være tilbake etter OL i Rio, så det er jo litt greit at jeg får litt tid på meg til å komme meg inn i hoppingen igjen. I mellomtiden er det Debbie, moren til Emily som har treningene og hjelper til. Jeg ser frem til å få kommet skikkelig igang nå, det blir spennende!