I CC Amfi henger det i dag fire (snart fem) bannere som ærer navngitte spillere; 20 Erik Kristiansen, 18 Pål Johnsen, 9 Tom Erik Olsen, 15 Jonas Norgren og nå sist ut 11 Steinar Johansen.
Mester Erik var førstemann og fikk sin velfortjente hyllest med gulfarget banner som skal henge der i evighet, og hans nummer 20 ble fredet i klubben. Et par år senere kom Tom Erik Olsen og Jonas Norgren sine, disse i blå farge som representerer «heder» etter testimonalkamp for over 600 offisielle spilte kamper for klubben. I sin tid var tanken bak dette at nummeret ikke skulle fredes, men æres, derav fargeforskjellene. Men jeg antar at det er lite aktuelt å bekle nye spillere med disse nummerne likevel. I så fall har vedkommende spiller(e) særdeles lite «kjensla», for å si det mild…
Les: Storhamar slo Lillehammer
Pål Johnsen fikk sitt nummer 18 fredet da han la opp for noen få år siden med sine over 900 kamper for SIL, suveren på isen, legendestatus. Og for noen uker siden fikk endelig Steinar Johansen også sin fortjente hyllest, en ny nummer-fredning med sine smått utrolige 27 sesonger på A-laget fra og med 1957. Det gule banneret er snart på vei opp ved siden av de andre, sannsynligvis er det på plass allerede rett etter idrettsgallaen.
Eirik Skadsdammen er nestemann ut når han legger opp. Maskina fra Lunnersætra nærmer seg 900 kamper for SIL, og 8’ern bør bli en naturlig del av den blå tak-/veggpryden i CC Amfi antar jeg. Eller kanskje Eirik inkluderes i gul kategori? Jeg vet ikke, men opp langs veggen skal hans banner uansett, også særdeles fortjent for en tro tjener som har betydd ekstremt mye for klubben.
Les: Kenney Morrison klar for Storhamar
Jeg savner dog enda en kategori, en kategori for SIL-gutta som har betydd noe helt spesielt for Storhamar men som av diverse årsaker ikke kvaler inn til gult eller blått. Kanskje denne gruppen kan ha et hvitt banner med gule og blå linjer?
Hvem?
10 Ole Eskild Dahlstrøm – artist på isen, dominant i SIL i en årrekke, publikumsfavoritt. Riktignok avsluttet han karrieren i Lillehammer, men vi må ikke bli historieløse av den grunn. «Eskild» dominerte stort i spann med Tom Erik Olsen, og han var sterkt delaktig i hele 5 NM-gull.
77 Aleksander Smirnov – Mange sesonger i SIL. Beste utlending og back i ligaen noensinne. Utrolig at en slik spiller valgte Storhamar, særlig med tanke på at han samtidig også hadde tilbud fra NHL. «Sasja» er en legende i SIL, isolert sett kanskje den aller beste spilleren som har spilt i den norske eliteserien.
Det er meget mulig at det også eksisterer noen artister fra forne tider, før min tid, som fortjener tilsvarende heder. Men dette får i så fall være opp til andre å vurdere.
Les: Gir alt for hockey
I framtiden, etter at de har lagt opp, bør også følgende spillere æres spesielt:
23 Christian Larrivée – i skrivende stund snart 10 sesonger i SIL, talisman og forbilde, pur klasse. En canadier som forelsket seg i Hamar, fast bosatt nå, kåret til sluttspillets beste spiller to ganger, vært en bærebjelke i mange år, tro mot klubben, enormt god.
41 Patrick Thoresen – beste spiller fra klubben noensinne, fantastisk karriere, NHL-spill, To stk Gagarin Cup’er fra KHL, tatt ut i A-VM’s All Star team, Nr 2 i A-VM’s poengliga kun slått av superstjernen Malkin (som forøvrig hadde spilt to kamper fler enn Patrick), internasjonal stjerne, bærebjelke på landslaget i en mannsalder. Dette er en helt utrolig karriere, og enda kan han rekke både ytterligere KHL-suksess og kanskje også suksess i Storhamar.
Meg om det.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.