Mye har vært skrevet og sagt om Storhamar sine supportere de siste åra. De (vi) er mange og høylytte om dagen, senest i Håkons Hall på Lillehammer foregående lørdag. Mange har kommet til i de senere årene, mens andre har vært med i over 30 år !!!
Ja, du tror det ikke før du har hørt det, eller lest det. Men det er faktisk sant. Det er flere av gutta i «hard core»-supportergjengen til Storhamar som har vært med helt siden 80-tallet.
Les også: Lars Nikolaisen om den første gangen Storhamar tok fly til kamp
Jeg kaller dem for betonggutta. De representerer nemlig grunnmuren i klubben vår, stolte karer som har stått i med- og motvind og skreket seg hese helt siden Storhamar spilte i Storhamar ishall.
Stian Bekkelund er med rette hyllet for sine godt over 500 rake SIL-kamper uten fravær. Dette er en hinsides prestasjon all den tid man må ta med sykdom, økonomi, praktiske forhold og livets generelle utfordringer i betraktning. Han er således en fantastisk SIL-ambassadør. All hail to Bekkelund!
Men i denne sammenheng blir til og med herr Bekkelund en ungfole.
Les også: Her er inntektene fra fjorårets SIL-lag
Storhamar Hard Hockey
Da jeg selv var såkalt «erkesupporter» på det glade 90-tallet, Storhamar Hard Hockey, så var betonggutta allerede på plass. Ole Petter «Alvdal» Tronslien, Stein Opsahl og Atle Granheim var tre av de mange supporterne jeg ble kjent med på den tiden.
Vi reiste land og strand rundt med supporter-bussene, samt en og annen tog-tur iblant. Det var en fantastisk og bekymringsløs tid, og Storhamar herjet jo som regel også på isen. Vi var som en stor familie, alle var velkomne – og ikke minst så var det intern justis som stort sett ivaretok de usunne elementene som dukket opp fra tid til annen.
Vi hadde også faste bussjåfører i Jan Finborud og Roger Larsen, og vi hadde med egne vakter som holdt oss i øra – med Dag Hanssen i spissen.
Ole Petter, Stein og Atle var tre av mange den gangen. Og de er vel de eneste jeg ser igjen i den tilsvarende gjengen i dag, der de står like stolte – noe gråere i håret – blant de syngende supporterne i CC Amfi. Det er selvsagt meget mulig at en eller to av dem har flere kamper enn tredjemann, men jeg velger her å ikke skille på akkurat dét. For de er ekte vare alle tre åkke som.
Se bildene fra Hockey Classic her
På bortebane, av og til, så kjenner jeg igjen enda flere fra de forne tider. Det være seg Hallgeir Nyland, brødrene Bronken, Jim Poulsen, Reidar Evensen med flere, og Reidar fortjener vel kanskje en egen blogg for seg selv. For vi husker vel alle da han beæret alskens TV-tittere i kongeriket med å flashe sin blotte bakende direkte inn i TV-ruta ifra Jordal-tribunen? Haha, priceless.
Men dette handler altså om min hyllest til de tre betonggutta.
Les også: En av klubbens heftigste kamper
Mange opplevelser
Jeg kjenner at jeg blir noe emosjonell når jeg tenker tilbake på alt det de har vært med på. Oppturer og nedturer, nesten-konkurser og kamp-7-tap i femte potens. Bøtter og seriegull, tap mot LM 90, sudden death med Smithurst og Skadsdammen, suksess i Europa, og ikke minst tap og senere seier mot LIK i NM-finale.
De har opplevd Mester’n i SIL og i Björklöven, «Løsa» i gult, Hasse Persson i 20-trøya, Åges slagskudd, kollbøtter på isen, 10-1 mot VIF i Spektrum og Anders Myrvold i SIL-drakt, tro det eller ei.
De har også opplevd COBA på topp, Spektrum Flyers, Yuri Leonov, Sasja Smirnov, Patricks debut, Knoll & Tott, avbrutte kamper, radarparet Rath og Knutsen, Magic Johnsen, Norgrens 62 nuller, NM-gull på Jordal, Yetmans herjinger, Larry i mente, Zucca, Burger, Gullfeiring på Barrack, Kjell Gjedda, Brian Tutt, Jimmer’n for og imot, fire meter «Bærsjeng», Øystein Olsen, Ørjan Løvdal og nesten Anette Bøe…. (ups…), and the list goes on and on.
Det er rett og slett mektig. Nesten så at man blir andektig.
Les også: Söderström ber egne spillere holde kjeft
Gøy i Siddisland
«Alvdal», Stein og Atle var alle med på en togreise til Stavanger jeg også var med på i januar 1994, altså et par måneder før NM-fadesen i Kristins Hall. Vi tok nattoget fra Oslo etter vors på Café Fiasco, fikk pes av konduktøren pga noe han mente var støy… – han gikk heldigvis av vakt i Kristiansand – og vi var framme grytidlig på morgenen. Seige men trivelige… Tror jeg…
What to do, what to do?
Joda, vi spiste frokost på et hotell, halvfulle og små-gale, vandret syngende gatelangs, tok taxi-buss til flyplassen, hyllet laget med flerstemmig mannskor da de ankom, retur til sentrum, brygga – inntok puben Ovenpaa (tror det staves slik). Og der sang vi sammenhengende i mange timer, ispedd ei spy-pause i havet rett utenfor, helt til vi tok en Maxi til Siddishallen. Martin med 2+2, styreleder-Svenna holdt nullen – enkel seier mot Viking, ny gurgel og nattoget hjematt.
Eufori. Der og da.
Det samme der som nå. Enhetsfølelse. Stolthet. Fellesskap. Og da som nå – med betonggutta i spissen – eller i baktroppen. For disse gutta har ikke behov for å stå først i køa. De ønsker bare å følge klubben i sitt hjerte. De har sine hjerter støpt i betongen på Hamar Vest!
Les også: Ønsket Reichenberg tilbake til Storhamar
Glemt noen?
Noen nevnt og mange sikkert glemt. Jeg beklager i så fall dette.
Men dette lille epos er altså min hyllest til de aller eldste supporterne – betonggutta – de som har sunget i ett i snart 35-40 år. Dere representerer ryggraden i Storhamar. Dere har aldri veket en tomme. Dere har stått med ryggen rak og med klubbfargene hevet høyt. Åkke som. Gule kort eller ei. Ære være dere for det. For meg vil dere alltid ha førsteplass i køa, hvor enn dere er.
Det blir ikke mindre imponerende når jeg kan informere om at «Alvdal» faktisk bor og har bodd i Oslo under hele denne perioden. Han har pendlet, eller blitt plukket opp, hver gang han har vært på match. Tro det den som kan.
Da snakker vi patriot!
Antall kamper totalt for disse gutta lurer du kanskje på? Jeg tør ikke telle. Men det er nok snakk om mellom 1500 og 2000 SIL-matcher for hver av dem. Just sayin’…
I salute you!
«Riket rundt med Storhamar – tusenvis av mil
Tribuna er vår lekegrind – hockey er vårt liv
Norges beste hockeyfans – vi elsker Storhamar
For ingen kan ta fra oss gullet – faen om vi lar»
PS! Nevnte jeg at Atle Granheim har besteget Kilimanjaro i Afrika i særs staselig antrekk?
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.