Storhamar har hatt mange oppmenn gjennom tidene, og siden årtusenskiftet er det Jan Erik Multhagen, Thore Saxrud og sønn Mathias Saxrud som har bekledd rollen.

Kjært barn har mange navn sies det, og oppmannen er i moderne termer nå kalt lagleder eller Team Manager. Team Manageren er litt pappa for resten, samtidig som at han er litt usynlig for offentligheten. Han står som regel litt i bakgrunnen under matchene, mer eller mindre anonym.
Laglederen er ansvarlig for flybooking og bussbestilling, mat på turene, papirmølle før, under og etter kamp, tidsplanen, han er materialassistent og hjelpedoktor, kommunikasjonssjef, infosjef, følgesvenn, sparringspartner, hobbypsykolog og sykepleier.
Han er alt i ett, sjefen med ansvar for at alt skal gå «smooth». Rollen ivaretar rett og slett de fleste utenomsportslige oppgavene slik at spillere og trenere kan ha mest mulig fokus på selve kampen.
I de senere åra har Mathias Saxrud tatt Manager-rollen til nye høyder, hvor han har blitt klubbens «Hockey-casanova». Unge Saxrud har krydret sin stillingsinstruks med party-faktor, glimt i øyet og bittelitt høy sigarføring, noe som har gjort ham til en populær mann.
Storhamars lagleder er rett og slett blitt litt kjendis, fortjent sådan, og med dette tar han også noe fokus bort fra både spillere og trenere. Mange setter nok pris på akkurat dét.
Mathias byr på seg selv, en kvalitet som ikke nødvendigvis er erketypisk for en hedmarking, men likefullt er den akk så velkommen.
Men har laglederen skyld eller delskyld for lagets eventuelt dårlige resultater på isen? Derom strides de lærde…
Les: Roser Thoresen
Undertegnede har dessverre den verste oppmannsstatistikken i SILs moderne historie. Som fem-kampers vikar for Thore Saxrud, som fant det for godt å ta en båttur i Karibien midt i sesongen, står jeg med lite imponerende 1 av maks 15 poeng i fasit.
Det var i januar 2010 og startet med et par strake ettmåls hjemmetap mot Frisk og Stjernen. Deretter trodde jeg at trenden var snudd på Lørenskog etter en 3-0 ledelse før siste periode. Men neida, det endte med tap der også, etter straffekonk, og dermed kun 1 poeng.
Neste fadese kom i garasjen hvor vi ble overkjørt 6-2 mot MS, det største tapet mot dem siden det glade 80-tall (???). Og til slutt reiste vi målløse hjem fra Stavanger etter en 0-4 kamp hvor halve SIL-laget satt utvist i store deler av matchen.
Coach Rune Gulliksen måtte ta time-out midt i 2. periode for å sette sammen nye rekker etter at hele fire mann satt i skammekroken, hvorav tre av dem med ti-minuttere.

Jeg tok naturlig nok skylda for ovennevnte skandale på is, fikk dermed også fyken som Team Manager, og dette til tross for at vi rakk flyet østover…
Sjefen kom så hjem fra ferien sin, solbrun og fin, tok ansvar og feide Frisk av isen med 8-3. Det kalles rutine.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.