Det dyrkjøpte gullet

SIL har vunnet 6 bøtter i sin 60-årige historie, hvorav ett av disse kom på hjemmebane våren 2000. For meg var den bøtta noe mer dyrkjøpt enn de andre.

Da Burger’n satte inn 3-1 mot VIF godt ut i 3. periode trodde de fleste at seieren var i boks. Men VIFs Kjell «Ricky» Nygård ville det annerledes og reduserte rett etterpå. SIL-gutta kjempet dog som drager og kunne juble vilt da sirena gikk. Seier 3-2. NM-gull nummer 4 var i boks, Hamar OL-Amfi rocka vilt. Bøtta var tilbake på Hamar etter et par års Oslo-opphold.

Party on!

Les også: Hockeybørsen

På den tiden var jeg en del av showgruppa i SIL, og etter feiringa i hallen dro vi på vorspiel hjem til klubblegenden Oddbjørn Engeli, forøvrig også stolt spotlight-ansvarlig i hallen og med legendarisk gul sombrero som dras fram ved passende anledninger.

Fluidene rant ned, rockefoten var på plass, den gule drakta var på, og etter en heftig krangel med taxi-sjåføren på turen ned til sentrum – en sjåfør som av en eller annen årsak ikke så med blide øyne på særdeles støyende SIL-fans – så endte vi på kveldens gull-bule, Munken.

På Munken ble det feiret, danset, konsumert, sunget, hyllet etc. Humøret var på topp. Etter hvert ble dog undertegnede bedt om å ta seg en luftetur, av mer eller mindre naturlige årsaker… Samtidig var jeg relativt nøden for å lette på trykket kan man si, det var faktisk småkritisk. Men jeg ble altså sendt ut på gata smått trippende og med kledelig rød- og gulfarge i øya.

Les også: Patrick Thoresen med assist da SKA St. Petersburg vant

Dette resulterte i såkalt trippende «sjangling» opp til «u-båten» på Østre torg og ut av øyesyn til vaktene på Munken. Deretter var det hurtig fram med redskapen – for så å «PISSE PÅ ENGA». Som jeg sang av full hals mens jeg lettet på trykket. Det varte en god stund, og litt for lenge skulle det vise seg.

For da kom selvsagt «onkel» trillende, og han hadde heller ikke humor, for å si det pent. Ikke hadde han noe forhold til Storhamar heller virket det som. Kanskje han kom fra Oslo?

Det var ingen nåde. No mercy! At SIL-gutta hadde vunnet bøtta viste seg å ikke være noe særlig til forhandlingskort. Ei heller var de særlig interessert i min unnskyldning om særdeles uforstående vakter på Munken.

Så det bar inn i «Marja» gitt, og videre ned til «åttemeter’n» for papirarbeid. Deretter fulgte en strengt instruks om å komme meg hjem – til fots – uten sidesprang – med papir i hånda.

Les også: Storhamar slo Lørenskog

Jeg hadde gjort mitt åkke som, så ordren ble fulgt til punkt å prikke. Jeg hadde tross alt fått pisset på Enga opptil flere ganger denne herlige dagen. Gullet var sikret, bøtta var i havn. Lykkelig.

Dagen derpå måtte jeg naturligvis innom «onkel» for å vedkjenne forholdet. Da jeg entret inngangsslusa ble jeg møtt med et stort flir bak disken, med påfølgende melding referert fra nattens hendelse; -Vi har aldri sett en SÅ BLID person få kr 2000,- i bot…

Heia Storhamar!