Eirik Skadsdammen – hel ved

Da er tiden kommet for å gi Eirik Skadsdammen en ekte hockey-hyllest. Maskina fra Lundersætra har spilt sin siste A-kamp for Storhamar, og han avslutter sin æra med testimonialkamp i CC Amfi fredag 24. august kl 18.30.

«Skads» er det man på godt sportsspråk kan kalle en ekte lagspiller. Mannen er rett og slett unik, særegen, han tilhører en utdøende rase utøvere innen den moderne idretten. Det er lite tattoos, solbrille-faktor, ringer i øra eller annet bling-bling der i gården. Snarere er det ekte dialekt, danseband, elgjakt, ærlig arbeid og lojalitet som gjelder.

Eirik er den første man ville tatt med seg i krigen, for å benytte en kjent illustrasjon. Han er den staute karen som man alltid kan stole på, han som møter opp hver gang, han som er sterkest av alle selv om han ikke bryr seg om akkurat det. Han er den som løper raskest, har best kondisjon, han som – som best han kan – lojalt følger instrukser som blir gitt, og han gir alltid 100% uansett.

Det spiller ingen rolle om det er førsterekke eller fjerderekke, treningskamp i august eller avgjørende finale. Alltid påskrudd.

Du ville heller aldri se Eirik filme til seg fordeler. Noe slikt eksisterer ikke i hans sfære. Juks og bedrag er rett og slett ikke forenelig med hans verdigrunnlag. Å beskylde ham for «diving» faller derfor på sin egen urimelighet. Det nærmeste han har vært å filme må være da han under ei elgjakt i 2006 snublet over ei tyrirot…

Som sagt, Eirik tilhører en utdøende rase. Se for deg Skadsdammen i Premier League… ved siden av Paul «bling» Pogba liksom… Det er vel således ikke uten grunn at han er Huddersfield-fan… hehe. Forøvrig er han også en ihugga AC Milan-patriot, for the record.

Les også: Storhamar slo Vålerenga

Høy smerteterskel

Eirik spiller åkke som. Han har spilt med brudd både her og der, strekk, brist i ribba, han har vært sjuk, skallebank, lårhøner og tannpine, stiv rygg, skakkjørte ledd, you name it… Han har sågar forsøkt å spille selv om han ikke visste hvor han var. For vi husker vel alle den fæle hodetaklingen han mottok av Frisks Kiel McLeod, hvorpå Eirik reiste seg, sjanglet og ville fortsette, ute av stand til å gjøre rede for seg selv?

Jernmann. Stjernemann.

Og hadde det ikke vært for Storhamars særs dyktige helseteam som ofte har måttet holde ham igjen for sitt eget beste – så hadde han hatt enda flere kamper på samvittigheten.

Skadsdammen elsker å spille hockey. Derfor brydde han seg heller aldri om han hadde rusk i maskineriet. Snarere var vel dette mer en nødvendighet for å kjenne at man var til.

Gutten fra Lundersæter i Kongsvinger har aldri lagt skjul på hvor han kommer fra eller hvor stolt han er av sitt opphav. Han har heller aldri tatt av, selv om han både har spilt for landslaget, Storhamars hockeylag eller avgjort NM-finaler. Han er alt for real til slikt.

Man skjønner at Josh Soares i Stavanger Oilers misforstod Eiriks intensjon med sin mål-feiring i DNB arena våren 2015. For Eirik Skadsdammen har vel aldri provosert noen som helst, kanskje med unntak av en og annen elg… samt på en og annen fest (kremt kremt…), og hans skli-seanse over isen (se bildet øverst) – mot Storhamars tilreisende fans – baserte seg ene og alene på inderlig Storhamar-lykke. Dette vet vi, vi som kjenner ham.

Så får vi akseptere at stavangerfolk der og da mente noe annet.

Da «Skads» var på topp i karrieren så kom Mora i Sverige opp med kontrakt, og han var naturlig nok veldig fristet. Men kjærligheten til Storhamar holdt ham igjen.

Som beskrevet, en ekte lagspiller, en som setter de andre foran seg selv, «laget före jag’et». Man blir populær av slikt, både i garderoben samt blant den del av fansen som ser bortenfor målfeiringer og jag. En helt.

Visste du at Eirik Skadsdammen i sine glansdager jevnlig løp 3000 meter under 10 minutter? Og dét med ett tonn muskler å bære på inkludert. Han ble også kåret til Iron Man i sin tid, som best trente utøver i kongeriket.

Et naturtalent for trening. Så fikk det heller være at det av og til var litt strøm i kølla, for som regel så traff han rett, deriblant assistert av Nathan Martz, og han hadde også det hardeste håndleddsskuddet vi noensinne har sett i Norge (alt er relativt…).

Les også: Kravstore Patrick former superrekke

Lang karriere

Det startet i 1999 og endte altså på topp – med bøtte våren 2018. I denne perioden fikk han med seg smått utrolige 907 (!!!) offisielle kamper for Storhamar fordelt på 18 aktive sesonger. Den 19. sesongen (2002/2003) var han dessverre skadet og fikk ikke med seg en eneste kamp.

Med dette er han den spilleren i Storhamar med nest flest SIL-kamper av alle gjennom historien, kun slått av Pål «Magic» Johnsens 964. Han har scoret 262 mål, assistert på 291 og står dermed med 553 poeng totalt.

Han har også rukket å pådra seg beskjedne 687 utvisningsminutter, hvorav 45 av disse faktisk ble oppnådd i samme situasjon (liten disp (5+20) for litt fiking av en Stjernen-spiller + Matchstraff (20) for særdeles klønete «sparking»).

Eirik startet med å vinne NM-gull våren 2000, da med noen få bytt som junior samt en rask tur innom utvisningsboksen for å sone en lagstraff. Så avsluttet han som nevnt med ny bøtte for noen måneder siden. I mellomtiden ble det ytterligere to NM-gull, hvorav hans største øyeblikk i karrieren nok var da han avgjorde finalen i 2008 i sudden death og samtidig sikret Storhamars 6. bøtte.

Det vi ikke vet er hvor mange elg han har skutt i løpet av disse 19 årene. Det antas dog at Finnskogens mektige fauna er noe redusert, om ikke annet.

Bli med å ære en av Storhamars største spillere gjennom tidene fredag kveld. Møt opp i CC Amfi og bli med på hyllesten. Det er ytterst fortjent og ikke minst er det ham vel forunt.

Takk for en fantastisk innsats i Storhamar, Eirik, og for at du er den du er.

Et forbilde.

Hel ved.