Hockeygudene må være gale

Noen kaller det for jinxing, men dette er altså langt alvorligere enn som så. Dette er ren og skjær hockey-spiritisme. Hockeygudene må være gale.

Lørenskog var passé, Frisk stod for tur, ritualene var gjennomført, alt var egentlig klart for en semi-reise hvor gudene skulle være på vår side eller i verste fall nøytrale. Men så gikk det jaggu nesten galt, men bare nesten.

Vi startet bra, feide tigrene av isen med 6-1 og alt var egentlig såre vel. Men ingen hovering dog, til dét har jeg levd for lenge. Ting kan snu, raskt, og hvert fall dersom man ikke viser respekt for mostandere eller hockeyguder.

Kamp 2 i Asker fortsatte der vi slapp. Vi kjørte over dem i deres egen lekegrind, Storhamar var rett og slett best. 2-0 etter to perioder var ikke et mål for lite, snarere burde ledelsen vært større. Men det så unektelig bra ut, det kan ingen si noe på.

Jeg trålet litt på twitter i andre pausen, og da spesielt på hockey-hashtagen #2hockey… NEI NEI NEI! Der satt den. En her ikke navngitt velkjent Storhamar-relatert mediemann med russisk opphav (!!!) hadde lagt ut en tweet om SILs slakt av Frisk.

Les også: Tror Storhamar får revansje

Uten å sitere tweeten hans direkte så baserte den seg på at SIL var fullstendig overlegne og at Asker ikke hadde noe å stille opp med. Dette kom til å bli 4-0 i kamper, lett match. Frisk var visstnok ikke i nærheten.

Jeg banket i bordet og ba til høyere makter, men ikke. Det hjalp ikke. Skaden var for stor. Jinx kalles det av noen, men det skulle vise seg å være verre enn som så.

BANG!

Frisk herjet naturligvis med Storhamar i 3. periode i Askerhallen, men heldigvis så klarte de kun å henge én i garnet og ikke to. Dette til tross for en bråta med sjanser, og Basse misset på åpen kasse i siste minutt. Gudene må vite hvorfor. Men poenget var selvsagt at pila hadde snudd.

I neste kamp kom raset. Frisk burde ha ledet mye, de gule og blå virket å ha 50 kg ekstra i sekken. Riktignok kom det en krampetrekning på tampen som ga oss sudden, men det gikk som det måtte. Og Basse fikk sin revansje. Tap. Fortjent sådant.

Fikk ikke sove. Lå hele natten og vred på meg, forsøkte å finne en vei ut. Hva kunne jeg gjøre? På morgenen sendte jeg en melding til den tidligere nevnte russisk-ættede mediekompisen og ba ham om å trekke tilbake sin tweet, eller hvert fall å be om forlatelse, dementere liksom.

Han var uenig i jinxen, tror ikke på den slags. Kalte meg for «syk», men han gjorde et forsøk likevel. Jeg aksepterte hans «retrett» om enn hvor lite genuin den faktisk var, men jeg ble likevel lettere til sinns. Puh.

Les også: Frisk-anken avvist.

Nei, har du sett… Neste match. Vi vasket Frisk av isen med 4-1 i Askerhallen, gitt. Og her kommer liksom de som ikke tror… Blasfemi, spør du meg!

Balansen var tilbake, hockeygudene var i vater. Vi var back in business! Det handler om respekt.

Storhamar eide også kamp 5, men ledet ufortjent nok kun med en kasse etter to perioder. Burde vært mer, for Victor, Zeta, Skads og Robin hadde alle misset leger alene med Dahlberg i kassa. Men greit nok. For vi hadde jo stort sett kontroll i 3. periode også, inntil …

NEI NEI NEI! Hva er det som skjer???

På mediekuben i CC Amfi ser jeg plutselig et bilde av SILs trenere og champagneflaske, sannsynligvis tatt i forbindelse med seriegull-feiringen. What the fuck??? (beklager sproget…). Hva slags gudsbespottelse foregår nå da? Champagne nå? På stillingen 2-1 liksom?

Jeg visste hva som kom. Derfor tok jeg også bilde av kuben, nettopp til dette blogg-formål som da allerede hadde krystallisert seg bak i hjernebarken.

Det tok nøyaktig 3 minutter og 55 sekunder før det smalt. Den måtte jo komme. Kjære vakre vene. At man aldri lærer. Utrolig.

Sudden på ny, og denne gangen ble vi rævkjørt i hele 4. periode. Alt takket være champagne. Bespottelsen var stygg, veldig stygg. FY! Den slags må unngås ved neste korsvei, for å si det pent. Bare spør Vålerenga (kremt kremt…).

Heldigvis så hadde ikke Oskar smakt på de edle dråpene. For han reddet oss fra tap en håndfull ganger der og da.

Se bilder fra semifinalene her

Nå skulle det til slutt vise seg at gudene allerede var gale. Sune Bergman og hans disipler hadde nok på sin måte selv trådt over noen grenser i denne sammenheng, uten at undertegnede nødvendigvis aner hva dette innebar. Men jeg har vel mine tanker om temaet, tro ikke noe annet…

Always the victims, right…?

For det endte jo med et annullert Asker-mål, protest, appell og finaleplass for Storhamars del. Jacob Berglund traff blink da det gjaldt som aller mest. Takk skal du ha for det, Jacob.

Hockeygudene vet heldigvis å kneble de som knebles skal. Anklager om avtalt spill, korrupsjon, partiske dommere og diverse annen juks er nok ikke de beste kortene å spille ut i så måte. Gudene lever nemlig ikke bare i nå-tid. De er også framsynte. Heldigvis for oss.

Dermed er det ny tørn på gang rett over påske. Nye ritualer skal gjennomføres. Og så håper jeg at vi minimum kan kjempe på lik front med våre naboer i nord og at vi ikke trenger å kjempe mot gudene i tillegg.

Dette krever dog at vi har hodene på rett plass og ikke utfordrer dem med jinx og andre breiale attityder. Det handler om en historisk velfortjent og kledelig arroganse ispedd en god dose ydmykhet. For de er faktisk jævlig bra på hockey i bakkebyen også. Hører dere, SIL-folk?

Takk.

Heia Storhamar.