En kulturløs kvartfinale

Da er SIL-gutta klare for semi etter tidenes overkjøring i kvartfinalene. Det ble dessverre en litt kulturløs seanse.

Lørenskog har vært et sikkert bekjentskap i toppen av norsk hockey de siste 10 årene, og de har jo faktisk vært reelle tittelutfordrere i de fleste av dem. Dette skyldes i stor grad økonomisk doping direkte innsprøytet i dysa, noe som for så vidt er lov men som ikke skaper kultur i seg selv. Og det er kulturen som er grunnmuren, overalt.

Nå er kassa tom, onkel er blakk, noe 3-27 i målforskjell på 4 kvartfinaler også bekrefter. Det var snakk om permitteringer i fjor og diverse konkursbegjæringer i år.

Så kan man naturligvis snakke om Storhamar og glasshus. Men det er vel nettopp dette som er poenget mitt, at det faktisk er kulturen på Hamar som reddet klubben for noen år tilbake. Mange stod opp, sammen, og nektet å gi seg. #Vigirossaldri. Mange ga mye, og vips så ble det hele snudd til et pågående eventyr.

LES OGSÅ: Lars Nikolaisens Bak mål-blogg «Endelig en seier»

Jeg klyper meg i armen fortsatt og er evig takknemlig.

Jeg ser ikke helt at tilsvarende skal skje på Skauen.

For i nedre Romerike finnes dessverre lite ekte hockeykultur, kanskje bortsett fra i den aller innerste kjerne på Lørenskog. Dette er litt rart, for yngres avdeling drives etter sigende veldig bra, og de produserer talenter så det holder. Men rundt seniordelen er det lite trøkk dessverre, også inkludert i glansperioden de siste årene.

Det hjalp tydeligvis heller ikke med fotball-ekspertise eller hyppig mail-korrespondanse… Ei heller har det hjulpet med innkjøpt Vål’enga-kultur. For det er ikke spillere og ledere som skaper kultur i seg selv, men omgivelsene.

Det finnes en del kjempedyktige folk i og rundt Lørenskog ishockey, men de er dessverre alt for få til å kunne løfte seniorklubben alene.

Les også; Valgte Frisk i semifinalen

Er det kanskje på tide å vende seg til Furuset igjen for nedre romerikinger? For samme område tok faktisk Oslo-klubben til sitt bryst på 90-tallet.

Jeg bodde i Lillestrøm og studerte ved en skole på Helsfyr noen år før OL på Lillehammer. En dag jeg kjørte til skolen så hadde de en innringer-konkurranse på radio Nero (nedre Romerike). Det var et hockey-spørsmål om dommere, og ved korrekt svar kunne man vinne billetter til Oslo Spektrum og oppgjøret Furuset vs VIF.

Kult det, tenkte jeg, mens jeg satt og undret meg over hvorfor Strømmen-baserte radio Nero brydde seg om Groruddalens Furuset. Men en eller annen Furuset-sang gikk altså som en mare på lufta, titt og ofte. Det var Furuset for alle penga.

Mannen som ringte inn til konkurransen svarte at det kun var to dommere i hockey, en på isen og en i sekretariatet.

Hvilken kokos, tenkte jeg. Hvordan er det mulig å ringe inn slik uten å ha peiling på svaret liksom… Men før jeg visste ordet av det så ble seiers-jingle spilt over eteren og innringeren ble utropt til vinner av konkurransen. Tro det eller ei.

Tydeligvis hadde de null peiling på ishockey i studioet, og da også hva som var korrekt svar. Og som den hockeynerden jeg er så ble jeg provosert. Kraftig!

Don’t mess with my sport like that!

Les også: Andreas Øksnes tilbake i Storhamar

Jeg stoppet derfor på «bensen» på Alnabru, ringte inn fra datidens betalingsboks som stod på disken og skjelte dem ut. Nummeret kunne jeg utenatt, de messet jo om å ringe inn hele tiden.

Amatører!

Mannen i andre enden ble litt satt ut kan man si, både av meg samt av tabben han hadde gjort direkte på radio til om lag 100.000-ich potensielle lyttere. Han tilbød meg billetter til Furuset-matchen som plaster på såret…

In your dreams!

Nei, stick to fugla. Der er det kultur. Men topphockey? Nope. Topphockey og nedre Romerike er en laber kombo, dessverre.

Men jeg håper selvsagt på at Lørenskog-perioden som nå er passé har skapt en eller annen grobunn for hockey-interessen i området. Noe som kan bygges på og som strekker seg litt lenger enn til Metrosenteret, slik at det ikke går lenge til vi treffer på dem igjen, en seriøs utgave. For vi er vel alle tilhengere av større bredde, spredning og ditto mer spenning.

Men det tar nok sin tid er jeg redd. Hvis ikke det dukker opp en ny onkel da, vel og merke. Det er også lov selvsagt.

Det antas dog at vi i de kommende uker møter en noe mer utviklet hockeykultur, nå i Asker, en litt forfinet sådan.

Hver sin smak. Always the victims?

Men jeg kjenner mange bra folk fra Asker, både på og utenfor isen.

Nå starter det reelle sluttspillet for Storhamars del. Mens Frisk allerede har vært igjennom en reell runde. Fordel oss på ett sett, fordel dem på et annet. Heia oss.