Norge og OL-hockey

Norge har deltatt i OL-hockey mange ganger. Men det har vist seg at disse begivenhetene ikke akkurat har bydd på suksesshistorier for våre iskrigere.

Resultatene har vært så som så. Vår beste plassering er 9. plass som vi har oppnådd to ganger, i Oslo ‘52 samt i Albertville ‘92. Ellers har det blitt en drøss med 10.-12. plasser i tillegg til at vi en rekke ganger ikke har deltatt, blant annet fordi Norge ikke har vært kvalifisert.

Norge deltok ikke i årene 1998-2006, hvor Nagano-OL i ’98 introduserte NHL-stjernene med canadiske Wayne Gretzky i spissen. Siden dette har NHL-spillere deltatt i alle OL inntil i år, hvor NHL og IOC/IIHF dessverre ikke kom til enighet. Det dreier seg da hovedsakelig om at NHL-klubbene ikke ønsker å slippe sine spillere til OL grunnet slitasje og frykt for skader samt avbrudd i et allerede tett kampprogram.

Les: Patrick Thoresen krever mer av seg selv

Hva er så årsaken til at OL-hockey og Norge ikke spiller helt på lag? Det enkle svaret er selvsagt at vi ikke er bedre. Husk at vi de siste 10 årene, i A-VM, stort sett har endt på 9.-14. plass, og så har vi klart tre kvartfinaler i samme periode. I Slovakia i 2011 toppet vi «heila driden» med en 6. plass. Men dette er ikke normalen selv om målsettingene gjerne styres dit.

Når man ser på dette årets OL-turnering så var våre gruppemotstandere Sverige, Finland og Tyskland. De to førstnevnte er rangert langt høyere og er vesentlig bedre enn oss. Vi kan på heldige dager snyte dem for poeng, men stort sett ender kampene med komfortable seire til våre naboer, noe de også gjorde denne gangen. Vi røk 0-4 mot «søta bror» og 1-5 mot de finske løvene.

Siste nasjon i gruppa, Tyskland, er et lag som er på omtrent samme nivå som oss. Riktignok grisebanket vi dem 12-4 i VM i Stockholm for 6 år siden i en surrealistisk match, men stort sett er lagene på noenlunde samme nivå. Tyskland er dog rangert rett over Norge og har også hatt litt bedre resultater historisk sett. At kampen mot tyskerne endte uavgjort 1-1 med påfølgende tap på straffer kom derfor ikke som noe sjokk.

Les også: Reichenberg-goal da Norge tapte

Det er altså ikke veldig overraskende at alle kampene hittil er tapt. Det handler vel mer om at man forventer noe ekstra under et OL, og der har dessverre ikke våre iskrigere maktet å knekke koden. Den norske befolkning er i gullrus, og da holder det liksom ikke med hederlige nederlag uavhengig av hvem man møter.

I skrivende stund venter dog Slovenia i mellomspillet, en nasjon som er rangert bak oss før turneringen men som har overrasket positivt hittil i OL. Dersom Norge vinner der så er vi faktisk i kvartfinalen og har da med ett levert tidenes beste OL-prestasjon for hockeyens del.

Veien fra fiasko til suksess kan altså være kort i dette gamet.

Heia Norge.

PS! Hvordan gikk det? (Hvis du leser bloggen etter at kampen er spilt).