Match, kultur og Hockeytown

Storhamar reiser i dag til Sarpsborg for å møte Sparta. Kampen på isen blir selvsagt spennende i seg selv, og en annen kamp for enkelte er den om navnet Hockeytown.

Jeg har aldri vært fan av selvopptatthet og/eller usaklig forherligelse av eget rede, uavhengig av hva det måtte dreie seg om.

Espa-boller er visst landets beste sies det, og jeg er enig i at de er knallgode. Men hvem bestemmer egentlig hvilke boller som er best? Er det kundene selv, eller TV2, eller kanskje det er bolle-valg hvert 4. år? Det samme gjelder jo pølser. Mange påberoper seg å ha landets beste pølser, men disse pølsene kan da umulig være på mange plasser samtidig?

Finnes det lover mot slikt skryt mon tru? Finnes det noen form for reglement? Kan hvem som helst påberope seg av å ha landets beste ditt og datt?

Er det greit at Storhamar påberoper seg å ha det beste publikumet i landet? Er det greit at Hamar får tildelt Hockeytown-begrepet bare fordi vi har flest tilskuere på kampene våre?

Det er selvsagt lett å måle det beste laget på isen siden dette kåres i april hvert år ut fra sportslige resultater. Men beste publikum? Måles dette i antall? Eller måles dette i støynivå? Hvilken by er den beste hockey-byen? Hva er kriteriene?

Les også: Tre på A-landslaget

Hockeytown

Hockeytown er et begrep som i Norge ble lansert av Sparta-fans for en del år tilbake (tror jeg – med fare for å være totalt historieløs) – og da med referanse til egen by, Sarpsborg.

Nå er vel ikke en slik beskrivelse av egen by unik all den tid mange byer i USA og Canada har benyttet samme beskrivelse gjennom mange år før det – med Detroit som den mest kjente for oss nordmenn. Detroit har faktisk registrert såkalt «trademark» på begrepet, men da knyttet til sin egen logo i tillegg.

Men i Norge er nok Hockeytown tilgjengelig for hvem som helst selv om de blå tok til seg navnet for en del år tilbake. For jeg tviler vel på at de har sikret seg navnerettighetene formelt sett.

Da det norske Hockeytown kom på banen så dominerte Sparta både på is og på tribunene. De fylte eget amfi med 3500 smågale fans omtrent ukentlig, og de kjempet i toppen – kronet med serie-tittel i 2009 og «the double» i 2011. Det gikk selvsagt til huet på dem – som det også har gjort med oss fra bondelandet de siste tre-fire årene… For vi er jo små-crazy vi også, la det ikke herske noen tvil om den saken.

Les også: Voldsom effektivitet

Sarpingene hadde egen TV-kanal via lokalavisen, de hadde to radiostasjoner som overførte kampene, de hadde ørten mann i støtteapparatet, de hadde tusenvis på første istrening, de hadde landets desidert største og beste supportergruppe, de brautet og var breiale over alt, og de hadde sågar et veiskilt langs E6 med påskriften «Velkommen til Hockeytown» ved egen byport i sørlig retning. (Lurer på hvordan de fikk lov til dette med alskens skilt-regler i kongeriket?).

Storhamar av i dag matcher dog ovennevnte relativt greit på alle punkter, and then some… kanskje bortsett fra breialheten – og selvsagt veiskiltet. For på Hamar er vi stort sett bare koz og klemz hele tiden – åkke som… Ikke sant? Og her følger vi trafikkreglene i tillegg. Så det så…

Les også: Fikk landslagsplass som bonus

Egen identitet

Siden Sparta var på topp for i underkant av 10 år siden har det gått opp og ned med dem sportslig sett, akkurat som med Storhamar egentlig, og det var Stavanger som overtok hegemoniet gjennom mange år da Sparta abdiserte.

Ble da Hockeytown flyttet til vest?

Nei, ikke i min bok hvert fall. I Norge så er Hockeytown kun på ett sted, og det stedet er i Østfold. Man stjeler ikke begreper fra hverandre, man skaper heller sine egne. Man skaper sin egen identitet.

Det er ikke en konkurranse om begreper. Hockeytown er hockeytown, storebrødre forblir storebrødre, mens kulturen sitter i vegger, gulv og tak. Der den er.

Stavanger har tatt til seg begrepet #sammenervisterke mens Storhamar på samme måte har skapt et tilnærmet varemerke av #vigirossaldri eller #storhamarfamilien. Mon tru om Vålerenga knabber samme strofer i sin merkevarebygging? Neppe.

For de har kultur, egenartet sådan, såkalt «psycho-style». De går sine egne veier, og de skyr (dessverre) ingen midler. På Hamar har vi litt mer puter oppunder arma. Espen Knutsen kaller den for «soft-style», men den kan også tituleres «bonde-style» sett fra et annet ståsted. Eller i Særp, «kåbbåy-style», Stavangers «NHL wannabe-style» eller Askers «aristokrat-style»…. med flere. Unik kultur for hvert sted, ingen særlig bedre enn de andre – bare forskjellige – og selvsagt mer utbredt her enn der.

Nå skal det sies at Patrick Thoresen ikke akkurat passer innunder «soft-style», så kan hende at SIL-kulturen er i endring i og med hans inntreden. Kanskje SIL i dagsläget er på leting etter den – i tiden –  «kontrollerte-sinnssyk-style»? Jeg sliter dog med å se for meg Fredrik Söderström coache i «psycho-mode» ala Shampo eller Svenna…

Les også: Patrick Thoresen tatt ut til CHL All-Star lag

Tenk også om Lillehammer I.K. hadde omfavnet lillebror-begrepet i stedet for kontinuerlig å stritte imot den ukuelige storebroren. Det hadde de tjent på i lengden, garantert. Just a thought… Da hadde de fått en unik identitet i stedet for å dilte etter et eldre, større og sterkere familiemedlem med skapet fullt av medaljer. En endring til «lillebror-style» anbefales således på det sterkeste.

Respekt

Det hele handler dog om å respektere hverandres kulturer til tross for rivalisering og annerledeshet. Det handler om et felles ansvar for å bygge merkevaren «norsk hockey». Og gjør du det på rett måte, på din unike måte, så får du en solid grunnmur å bygge videre på – om den ikke allerede er velstøpt. Og sannsynligvis vil hockey-gudene være på din side også, hvert fall i utgangspunktet, og det kan heller ikke skade.

Kan det for eksempel være (oppspart) karma som har resultert i at Nye Jordal er flere år forsinket? Skal ikke se bort fra det nemlig…

Kall oss bondebyen på Hamar, kall oss fjøsbyen, kall oss ruinbyen eller kall oss grombyen. Men ikke kall Hamar for Hockeytown, selv om vi for tilfellet har flest publikum i snitt. Hockeytown-begrepet er nemlig opptatt. Det er ikke for oss. Det er for særpinger, honky-tonk, blå bobler, smurfing cowboys, «Wårriørs», de som skal få deng i dag.

Noe annet blir rett og slett historieløst.

Vi går for seier

Hvem utroper så Storhamars supportere til best i landet, hvis de er det? Jo, det må komme utenbys fra, altså fra upartiske reportere, fans fra andre lag eller andre utenforstående. Forutsatt at det er fortjent. Det er hvert fall ikke særlig stilig med selvskryt i en slik sammenheng. Synes jeg hvert fall.

Så får andre vurdere hvem som skal stemme på Espa-boller eller pølser fra Shellstasjonen i Mo i Rana, selv om Espa-bollene selvsagt er de beste. De sponser jo tross alt Storhamar!

Hva så med Hockeytown? Jo, det er der våre gule og blå helter skal vinne i dag. I Sarpsborg. Punktum.