Storhamar – i gode og onde dager

I skrivende stund så topper Storhamar tabellen i GET-ligaen uten å ha fyrt på alle sylindrene. Dette ifølge ekspertisen. Likevel er det tendenser til kritikk i omgivelsene inkludert små skrik etter nytt blod i troppen. Og det fables også så smått på tribunen om en import-oppsigelse eller to.

Nå skal ikke jeg skryte på meg noen som helst form for faglig kunnskap innen hockey generelt. Min kunnskap baseres mer på det uviktige i en slik sammenheng, typ hvem som scora da, hvem vi spilte mot den gang, hvilket draktnummer han hadde, offsiden som ikke ble dømt i 2006 etc etc etc. Hodet mitt er egentlig litt sånn «rainman»-aktig på slike ting, sies det…

Men selv jeg klarer likevel å se at en spiller ikke gir jernet, eller at han og han har en dårlig dag på arbe’.

Les også: Lars Nikolaisens blogg «Da det kokte mest»

Jeg klarer å se at en back slipper mannen sin bak ryggen, har strøm i kølla eller at den eller den gjør en bra greie som resulterer i andre bra greier. Man føler liksom slike saker etter å ha sett noen tusentalls matcher live eller på tuben. Såkalt tribunekunnskap.

Det jeg dog ikke er like god på, snarere talentløs, er å se hvorfor ting ikke funker som de skal. Helhetsbildet liksom.

Men jeg er ditto veldig bra på saging. I mitt eget hode vel og merke, eller til tribune-makkeren på siden. Jeg har VM-gull i intern kokos-gnell, for så si det forsiktig, hehe. Tror det handler om et inderlig ønske om at SIL skal vinne alt hele tiden… og mine krav til våre iskrigere ligger svært høyt på skalaen.

Og jeg er forresten også jævlig dårlig til å ligge under… just sayin’…

Les også: Kampene alle i Vålerenga vil vinne

Ingen professor

Det er altså kompleksiteten jeg ikke helt har styring på. Det er lett å peke på én eksakt spiller som gjør en feilvurdering, men det kan jo hende at denne feilen naturlig oppstår fordi rekkekompisen har gjort et dårlig – og mer eller mindre usynlig – valg i forkant. Eller det kan hende at senteren gjør en dårlig jobb fordi backens oppspill kom for sent, ikke sant?

Der er jeg ikke god, å vurdere slike ting altså. Ikke på dette nivået hvert fall.

Man trenger liksom ikke være Doktor Ludek Bukac for å se at Jokke har slitt med mål-scoringen hittil denne sesongen, eller at Jens Jakobs ikke har øst inn kasser som forventet – selv om poengproduksjonen i seg selv er innafor. Men man må derimot være litt «Doktor» for å se årsakene til dette. Eller annet.

Og der tror jeg coach Fredrik Söderström er god. Jeg tror faktisk at han er best av alle på akkurat dét. Hvert fall i vår umiddelbare nærhet. Og han har min fulle tillit der i gården, derom hersker liten tvil. Jeg tror også at trenerteamet klarer å «jokke» Jokke tilbake til toppformen, det samme med SILs powerplay, komponere de beste rekkekombinasjonene eller felles prestasjoner som sådan.

Les også: Patrick Thoresen tilbake på landslaget

Nådeløs toppidrett

Toppidretten kan være nådeløs, både individuelt og lagmessig. Ressursene betyr mye, scoutingen likeså, og så kommer lagbygget, lederskapet og miljøet som viktige faktorer ved siden av dette. Alt bør være noenlunde på plass for å prestere på et høyt nivå – slik at forutsetningene for gode resultater er de aller beste.

I forrige sesong klikket det meste for Storhamars del. Det fløt på, gutta på isen blomstret, kollektivet satt, importene var gode, artistene fikk spillerom og hockeyfesten var en endeløs rekke med hockey-porno på høyt nivå.

I andre klubber funket det dårligere, for eksempel i Stavanger. Der hadde man klare minuser i boka på en del av de nevnte punkter ovenfor.

Hør Puckpodden med Steffen Thoresen som gjest

Men hva gjør man egentlig når det butter skikkelig, når man for eksempel har bommet på en import-spiller som da ikke leverer etter forventningene?

Historisk sett så har det blitt syndet mye i norsk hockey der i gården. Jeg skal således ikke ta på meg noen «moralens vokter»-kappe i denne sammenheng. Men – sett utenfra – så kan det vel nevnes at klubber som Comet, Lørenskog, Vålerenga, Stavanger og sist ut Manglerud Star – for å nevne noen – har sparket utlendinger pga. det de mener har vært underprestering. Storhamar også, om enn ikke like hyppig.

NIHFs standardkontrakt

Når klubber sier opp spillere så satses det nok ofte på at disse ikke har ressurser eller ork til å utfordre oppsigelsene i retten. For i mange tilfeller så har faktisk utøverne paragrafene på sin side. Det er nemlig ikke helt innafor regelverket å si opp en arbeidstaker på grunn av at vedkommende ikke leverer varene på isen.

NIHFs standardkontrakt, som alle i GET-ligaen er pliktige å bruke, inneholder kun tre årsaksforhold som gir en klubb rett til å si opp et arbeidsforhold. Disse er vesentlig sviktende økonomi, nedrykk eller dersom spiller misligholder sine plikter iht kontrakten (etter å ha fått advarsel).

Med andre ord så er det ikke bare-bare å si opp en utøver i GET-ligaen dersom ikke minst ett av ovennevnte forhold ligger til grunn.

Les også: Strand herjet da Storhamar slo Sparta

Det kan selvsagt eksistere egne klausuler i avtaler som muliggjør avbrutte kontrakter på generell basis, innen gitte datoer eller lignende, men slik jeg kjenner agentene så er det i utgangspunktet svært få spillere som aksepterer denslags. Slike kontrakter er nok mest aktuelt i forbindelse med prøvespill.

Kyniske VIF

VIF Hockey var kjent for å benytte en omdiskutert oppsigelsesmetode ved at de sendte aktuell spiller ned for å trene med juniorlaget. Vedkommende ble altså frosset ut av «A-systemet». Klubben var vel vitende om at han da høyst sannsynlig ville ønske seg bort og derav selv ville søke å bryte kontrakten med klubben, noe som igjen betød penger spart.

Aktuell utøver er som oftest avhengig av CV’n sin for å få jobb, og en delvis blank sesong i Vålerenga – som ikke er begrunnet med skade – gir liksom ikke den helt store salgseffekten i markedet, noe osloklubben visste å benytte seg av.

Dette er selvsagt en særdeles kynisk måte å behandle en arbeidstaker på. Klubben bryter alle etiske og moralske prinsipper som finnes og går «all in» på at spilleren ikke gidder å sitte på gjerdet og bare heve lønna si ut kontraktsperioden.

Om ikke annet så gir dette hvert fall enda en grunn til å hate Vålerenga. Som pesten.

Les også: Freser mot Vålerenga

Manglerud Star kvittet seg med fire

I MS har de denne sesongen allerede sagt opp fire utenlandske importer. Kommentar fra MS i saken har vært at disse gutta rett og slett ikke passet inn hos dem, og så er det utenfra blitt spekulert i om useriøse holdninger blant de aktuelle er hovedårsaken til sparkingen. Javel, men burde i så fall ikke dette vært luket bort allerede i forbindelse med scoutingen?

Hvordan har MS råd til å sparke fire utlendinger på denne måten? Brøt alle de fire retningslinjene i kontraktene sine? Var alle fire useriøse? Fikk alle sine advarsler i forkant? Det kan hende at MS har sitt på det rene i alle disse sakene, men like fullt er det berettigede spørsmål. Hvert fall sett fra et juridisk ståsted.

Enighet eller ikke

Det går an å komme til enighet med en arbeidstaker om å avbryte et arbeidsforhold, spesielt i tilfeller der det er klart at vedkommende mistrives. Men da er det viktig at han ivaretas og følges opp slik at alle parter blir fornøyd. Frisk Asker hadde et slikt tilfelle for en snau måned siden da Shawn Szydlowski forlot Asker etter avtale med klubben.

Jeg kjenner naturligvis ikke Szydlowski-saken inngående, men jeg er lite overbevist om at ovennevnte ivaretakelse(r) følges opp over alt… for å si det pent. Snarere benyttes nok «enighets-retorikken» som et skalkeskjul for å unngå de mer reelle årsakene – som da selvsagt oftest dreier seg om klubbenes misnøye med prestasjonene på isen.

Altså velger klubbene å bli enige med en spiller som er uenig… om man forstår ordspillet. For spillerens del blir dette nemlig som å forsøke å stoppe Kiel-ferja med ei hånd. Maktesløs. Hvert fall dersom han ikke har juridisk ekspertise til disp, for eksempel via sin agent eller via en organisasjon, typ NISO. Og i tillegg må han være villig til å ta opp kampen i systemet, noe som er tid- og ressurskrevende.

Derfor ender det som regel med at gutten aksepterer oppsigelsen og i stedet forsøker å finne seg nytt beite. For å unngå trøbbelet.

Profesjonalitet

Tematikken rundt kontrakter handler i bunn og grunn om at aktuell klubb er profesjonell i sin framtreden og følger de regler og retningslinjer som eksisterer. Det handler om klubbenes identitet og integritet. Det handler om å ivareta både enkeltindivid og fellesskap. Det handler om å følge opp arbeidsmiljøloven og spillernes rettigheter. Det handler om å ta ansvar for egne handlinger – eller signeringer om du vil.

For det er jo tross alt mennesker vi snakker om.

Da blir man respektert som klubb og får et godt omdømme. Og for meg er dette viktig. Klubben vil garantert tjene på dette i lengden.

Se Rinkside etter Sparta-kampen

Jeg har trua

Det er meget mulig at Storhamar finner ut – og har økonomi til – at de ønsker å hente en ny spiller for å øke konkurransen i laget – uten at jeg har en ringeste anelse om dette er aktuelt eller ei. Men i så fall håper jeg ikke at dette går på bekostning av andre ansettelsesforhold i klubben.

Fordi jeg ønsker at Storhamar skal opptre lojalt, redelig og med integritet.

Jeg har like fullt 100% tro på at dagens gjeng med Söderström og Sundström ved roret – når man fyrer på enda flere sylindre samtidig – i det lange løp faktisk blir svært vanskelig å håndtere for alle lagene i GET-ligaen. Og dette faktisk også uten eventuelle nye spillere inn.

For det har Doktor Bukac fortalt meg. Og han er professor!