Storhamar og Fredrik Söderström 2.0

Vi er godt inne i innspurten av seriespillet i GET-ligaen, og Storhamar har satt seg i en posisjon som i realiteten kan gi alt fra 1. til 4. plass på tabellen.

Og vi vet alle viktigheten av å komme så høyt som mulig, og da spesielt topp 2. Dette vil i så fall gi hjemmebanefordel i både kvartfinale samt i en eventuelt semifinale.

Senhøsten 2017 skrev jeg en blogg som omhandlet mitt førsteinntrykk av Storhamars trener, Fredrik Söderström. Bloggen kan leses her.

Forrige sesong var tilnærmet en eneste stor seiersgang, og den ble kronet med dobbeltgull, konge-kåringer og jubalong. Og senere fulgte hockey-Europa opp med å kåre Fredrik Söderström til sesongens trener!!! Sanseløst faktisk, om man tenker på det.

Storhamar på kartet, og med en svensk hockey-filosof ved roret.

Leksingen la ydmykt nok aldri skjul på at han tildels hadde fått det meste tilrettelagt for seg og sitt, med dertil hørende bred (og dyr) spillerstall, proft støtteapparat, gode arbeidsforhold, gode rammevilkår generelt samt et særdeles strålende og positivt påvirkende publikum, hjemme som borte. Det var en sesong med stor gullskrift.

Sportslig suksess endrer dog ikke på en persons personlighet, for den er naturligvis konstant. Noe vi – heldigvis – har fått erfare denne sesongen.

For til tross for at det har blåst noe mer under toppene hittil i sesongen, så er faktisk Storhamar fortsatt med i kampen om edelt metall. Og så må vi ikke glemme eventyret i Champions Hockey League heller. Og ved roret; en fortsatt sindig svenske med særs filosofiske evner.

Les også: Manglet sju spillere

Rak rygg i blåsten

Vår svenske konge har stått der med ryggen rak når det har buttet. Han har vært både selvkritisk og kritisk ovenfor eget lag og spillere. Han opplever rett og slett en noe mer utfordrende hverdag enn han gjorde i forrige sesong. Og han takler det bra. Hvert fall sett utenfra.

Men vi har også sett en litt annen side av vår hovedtrener denne sesongen. Vi har sett en noe mer innbitt herremann, en noe mer funderende trener, noe mer irritabel, noe mer kritisk til eksterne vurderinger, en mann med noe mer brodd i sine svar, rett og slett en coach som lever og ånder for sitt lag – og som derav også lar seg provosere ved det han mener kan være urettmessig og/eller urettferdig kritikk eller vurderinger.

Og godt er det. Fredrik Söderström viser oss alle at han tross alt er et menneske og ikke et orakel som kan sveve på gamle meritter.

Jeg lar meg fortsatt henrive av storhamartrenerens filosofiske livsbetraktninger på trykk i Hamar Arbeiderblad fra tid til annen, eller hans svært behagelige innspill på sosiale medier. Når man leser innholdet dannes som regel et grunnlag for respekt – både for mannen bak tastaturet samt for den eller de innholdet som regel omhandler.

Mannen har en unik formidlingsevne, rett og slett.

Se Rinkside fra Sparta-seieren her

Känsla og Kjensla

Det er som med stjernespillere på isen, hvor man gjerne kan si noe om at en spiller har «kjenslan» eller ikke, på flere områder. Patrick har kjenslan på isen, liten tvil om det. Det samme med Zucca eller Pål og Ole Eskild i sin tid. De har og hadde alle et ekstra øye, et vidsyn, en følelse for spillet. Et eget gen som resulterer i genialitet – men som ser enkelt ut.

«Wayne Gretzky», sa han, og jeg ble våt i blikket… lizm… Unik.

Fredrik Söderström har samme kvaliteter, men da for livet generelt. Og det sier ganske mye om typen. Hvert fall i min bok.

Så får han forhåpentligvis tilgi meg min «et snev» alkoholiserte «man crush»-samtale på flyplassen i Skellefteå hvor jeg omtrent fridde til ham… haha.

Storhamar som lag har mye å gå på denne sesongen, noe klubbens trenerteam også har påpekt gjentatte ganger. Og slikt sett er det altså mye oppspart kapital å ta av fortsatt, bare man får løsnet brikkene fra brettet. For vi vet jo at laget er grisebra, noe vi så i de fleste kampene i CHL.

Men dette kommer ikke av seg selv. Her må alle til pers, både spillerne selv, trenerne og ikke minst publikum.

Og da hjelper det svært lite med forståsegpåere som vet best. De som ukritisk påtar seg evnene av å kjenne de interne forholdene i A-garderoben, de som mikser rekker som fulle sjømenn, de som har nok innabords til å starte egne sagbruk, de som mener at den og de er bedre enn de og dem, etc.

Les Lars Nikolaisens blogg; Bunnmålet

Trenerne har styringa

Det vil alltid være trenerne i et lag som har den aller beste oversikten vedrørende hver enkelt spillers prestasjoner i forhold til opplagt plan, defensivt, offensivt og i forhold til avtaler på is. De ser disse gutta omtrent daglig, på og utenfor is, og har normalt sett den fulle oversikt over nivåene. Både fra kamp og fra trening. Og så lenge disse lederne da – naturligvis – også har mandatet til å lede laget etter sin filosofi – satt opp mot klubbens krav og målsettinger – og alle involverte er lojale ovenfor oppsatt system – så blir det bra til slutt.

Farene oppstår når det oppstår illojalitet internt i systemet, være seg på individuelt nivå eller – enda verre – gruppevis.

Jeg har over hodet ingen tanker på at noe slikt er tilfelle i Storhamar. Her får nemlig alle spillerne det meste tilrettelagt for seg, de spiller under unike forhold og de er også heldige nok til å spille for landets største publikum.

Om noen innafor garderobens fire vegger har noe å gnelle på så bør man slikt sett se seg selv i speilet.

Nok om det.

Point being… Jeg har fortsatt enorm respekt for Fredrik Söderström og hans lederteam, og jeg har om mulig enda mer respekt for leksingen som menneske.

Lykke til i serieinnspurten, Storhamar.