Mye er sagt og skrevet om tingenes tilstand i Storhamar om dagen. Det går i alt fra full krisestemning og knivsliping til foldede hender og flower-power, og det meste i midtsjiktet. Engasjementet er rett og slett enestående.
Ut fra krisemaksimeringen blant enkelte så skulle man tro at Storhamar lå på 8. plass på tabellen med en dertil hørende – i idrettslig sammenheng – katastrofe-sesong på trappene. Dette når fakta er at våre iskrigere faktisk kjemper om teten i GET-ligaen til tross for å ha spilt 8 CHL-kamper mer enn våre motstandere.
Tygg på den.
Les om kronerullingen supporterne har satt igang.
Ingen unnskyldning
Dette er ikke ment for å unnskylde SIL-guttas relativt miserable prestasjoner de siste ukene, negativt toppet med å bli blanket i Manglerudhallen, blitt pissa på i oljeland for til slutt å gå på grus i Hønefoss (dog ispedd en grei etappe mot Stjernen innimellom). For i disse kampene har spillerne prestert langt under hva som kan og bør forventes. Milevis unna faktisk!
Spillerne har tross alt et ansvar når de spiller for Storhamar, et ansvar ovenfor medspillere og trenere, sponsorer og fans, frivillige og dugnadsfolk. Et ansvar som innebærer full innsats på is åkke som, og ansvarsbevissthet utenfor – med alt det dette innebærer.
Så kan vi diskutere årsaker til strandpromenaden så mye vi vil, utenfra. Vi kan krisemaksimere og problematisere, vi kan finne syndebukker og etablere sannheter. Vi kan søke etter spøkelser som ikke er der og vi kan faktisk også påvirke situasjonen negativt med all den eder og galle som spys ut.
For mange av gutta på laget leser jo også både presse og det som står i sosiale medier. Tro ikke noe annet.
Vi utenfra vet vel best, eller?
Det aller mest fascinerende for meg er at det kan virke som at mange av oss som står på utsiden er av den oppfatning av at vi vet bedre enn de som faktisk har ansvaret for dette. Meg inkludert. Jeg analyserer og gneller til den store gullmedaljen – selvsagt totalt ufaglært og uten mye rot i virkeligheten.
Jeg innrømmer det glatt. Det er entusiasmen og skuffelsen som snakker når det pågår som verst. Det er SIL-hjertet som bare vil godt, men som dessverre har en tendens til å gå neandertaler når det butter…
Er Söderström helt blind eller? Ser’n ikke at han og han suger lut liksom? Hvordan kan han sette inn han der’a? Hvorfor får han ta straffe egentlig? Skyt da, for f…! Og så videre…
Men – når jeg kommer til meg selv – så har jeg heldigvis selvinnsikt nok til å skjønne at Storhamars ledere har vesentlig bedre forutsetninger enn meg til å ta fornuftige avgjørelser på alle plan som angår laget vi alle elsker.
Hør hockeypoden med Petter Thoresen som gjest
Relevant tematikk
Hamar Arbeiderblads journalister er mer faglig bevisste i sine tilnærminger – HELDIGVIS – og stiller kritiske men relativt snille spørsmål i denne sammenhengen. I god klikk-ånd er de aller mest opptatt av om det kommer nye spillere inn eller om noen skal sendes hjem. Generelt sett.
Det som kunne vært mer interessant å gå i dybden på – sett fra min side – er temaer som omhandler miljø i garderoben, kjemi blant spillerne, guttas lojalitet til de oppsatte systemer og planer, treningsmetoder etc.
Her har de lokale journalistene noe å gå på selv om deres hockey-dekning generelt sett er tilnærmet utenomjordisk i norsk målestokk. Men man kunne altså hatt enda mer seriøse vinklinger som går i dybden i laget, såkalt gravende journalistikk. Utfordringen vil da selvsagt være å få spillere til å åpne seg, svare ærlig. Likefullt er dette høyst relevante områder som jeg mener kunne vært grundigere belyst.
Undertegnede har således overhodet ingen formening om det er trøbbel i paradis når det gjelder de interne forholdene i SIL-garderoben, kjemi og miljøet i laget – eller lojaliteten til trenernes filosofi. Men noe sand i maskineriet må det jo være siden det butter som det gjør og hvor en haug med enkeltspillere – over tid – ikke har vært i nærheten av å prestere på et forventet nivå.
Kan hende svarene vil være positive og at utfordringene ligger på helt andre plan. Jeg håper det, for ellers så har SIL større problemer enn vi er klar over.
Og når alt kommer til alt så er det hele selvsagt en svært sammensatt og kompleks problemstilling, hvor det sikkert finnes både tusen svar og titusen løsninger. Så handler det om å finne noen av disse.
Les Lars Nikolaisens blogg: Vendepunktet
No flower-power
Det holder dog ikke med foldede hender og blomster i håret for å jobbe seg ut av småkrisa laget er inne i. Hellige mantraer er flotte i det store bildet, og de er med på å danne det fellesskapet vi elsker å være en del av. Men like fullt må det harde tak til under sesongens gang, harde evalueringer, og det må tåles høy temperatur oppunder taket – hvert fall innafor garderobens fire vegger.
For dette er toppidrett, og skapene må settes på plass. Være seg om det kommer fra Patrick Thoresen, Fredrik Söderström, Martin Rønnild eller Simen André Edvardsen.
Svein Harald Arnesen har gått ut offentlig og informert om at det ikke finnes interne midler til å forsterke stallen. Og da blir det jo enda viktigere å komme utfordringene som eksisterer til livs. Hvis det lar seg gjøre. Så skal jeg la økonomi-ballen ligge siden jeg over hodet ikke har forutsetninger for å uttale meg der.
Det er dog på sin plass å nevne Söderströms kommentarer i pressen om at han ikke har vært kjent med den økonomiske situasjonen i klubben med hensyn til eventuelle spillerkjøp…
What??? Hvor ble det av åpenheten i klubben?
Jeg tar det som en selvfølge at Storhamar har økonomisk stålkontroll grunnet prosessen klubben har vært igjennom siden redningsaksjonen sommeren 2014. Men en slik sak gir grobunn for stygge tanker. Hmmm.
Nok om det.
Les også: Ikke penger til å forsterke nå
Full tillit hos meg
Jeg har 100% tiltro til Storhamars trenerteam, og spillernes rammevilkår er også på toppnivå i norsk målestokk. Spillernes kvaliteter er det heller ingen tvil om, noe vi blant annet har vært vitne til i Champions Hockey League.
Derfor velger jeg å tro at det er lagets mentale slitasje etter en lang høstsesong inkludert CHL-suksess som er hovedårsaken til at man trår i sand om dagen. Samt en del sammenfallende utenomsportslige faktorer som kan ha hatt sitt å si for enkelte av spillernes forberedelser.
I så fall så kan vi få en morsom andre del av sesongen, og det uten at det nødvendigvis må trylles i klubbens Eliteutvalg. Der kan de jo heller jobbe i samråd med supporterne om julegaver utenfra, eksterne sådan. Og da kan også du bidra, du finner SPLEISEN HER (ekstern lenke).
For #Storhamarfamilien gir seg aldri! Og ikke jeg heller – til tross for både syt og gnell innimellom – det meste i mitt eget hode. For utenpå er jeg from som et lam. Trur eg (nynorsk).
#vigirossaldri
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.