Ut på hockeytur, aldri sur

I helga bærer det ut på hockeytur for våre kjære iskrigere, til Finland og Sverige, og undertegnede er med på supporter-lasset.

Dette skal bli helt herlig.

Når man er ihugga blodfan – som jeg på en måte anser meg selv som – av den kategorien som blir grisesur når gutta taper, får ikke sove om natta liksom – og av den typen som svever lykkelig på ei sky når det går veien – så blir dette faktisk en fortreffelig tur uansett utfall av kampene på isen.

Litt selvmotsigende kanskje? Nope. For poeng på utebane i dette europeiske selskapet står nemlig ikke i mitt realistiske skjema. Det er opplevelsen som blir heftig. Fordi jeg er så uendelig stolt av klubben og byen min åkke som. Så får helgen vise om Storhamar nok en gang makter å utfordre overmakten.

Les også: Tar av seg hatten for SILs CHL-prestasjoner

Uansett resultater på isen så kommer SIL-fansen garantert til å sette ettertrykkelig spor etter seg, da spesielt i Stockholm på søndag ettermiddag. For de mest optimistiske snakker om opptil 1000 SIL-supportere i Sveriges hovedstad, noe som i så fall bør være en form for norsk verdensrekord i en slik sammenheng…

Mitt tips er dog at ovennevnte tall er noe overvurdert og at sannheten nok ligger på nærmere det halve. Men dette vil i så fall også være høyst imponerende. Unikt, rett og slett. Til sammenligning så så jeg om lag fem DIF-supportere på Hamar forrige helg… og to Tappara-fans.

Kan utfordre Blue Saints

Jeg håper selvsagt at optimistene har rett like fullt. I så fall kan den beryktede Djurgårds-fansen – Blue Saints – bli utfordret på tribunen, noe de ikke er veldig vant til bortsett fra når det er lokalderbys på gang mot enten A.I.K. eller Hammarby.

Vi blir nok ikke like mange i Tammerfors (Tampere) på fredag som i Stockholm to dager senere, men der også blir vi godt tresifret i antall. Sannsynligvis handler det om et par hundre gule og blå, meg inkludert.

Les også: Løkken Østli klar, Andersson optimist

Tenke seg til hva alle dere der ute som ikke har et lidenskapelig forhold til idrett går glipp av. All den potensielle euforien som forblir uforløst. Og det idrettslige samholdet, fellesskapsfølelsen, den felles gleden. Og ikke minst klimaks-følelsene som dukker opp både titt og ofte. Jeg blir litt trist av tanken. Stakkars dere.

Jeg skjenker også en tanke til alle norske hockeyfans som ikke heier på Storhamar. Stakkars dere også. Hvert fall akkurat i disse dager.

Min klubb

Storhamar ishockey har vært min klubb siden medio syttitallet da min familie flyttet til Røreksgate på Hamar vest. Det hele startet som ivrig utendørs liksom-spiller på hockeyskolen med lærskøyter og nickers. Deretter fortsatte det som tilskuer, som aktiv supporter, som funksjonær av ymse slag, som Dragons TV-reporter, som del av støtteapparatet, som videomann, som skribent, som ansatt i administrasjonen, som medlem i diverse utvalg og som medlem i styret.

Mange roller og verv har det blitt, men nå om dagen er det kun «pennen» som føres.

Les Lars Nikolaisens blogg: Hockeyens templer

I løpet av alle disse årene har jeg aldri opplevd noe i nærheten av den oppturen klubben har oppnådd de siste årene, triumftoget fra 1995-97 inkludert. Interessen i nærområdet er fullstendig «galemattias», og lokalpressen følger opp på samme nivå. Faktisk har vi nå fans fra stort sett hele landet.

Hele Norges lag liksom? Litt Rosenborg fra 90-tallet… Litt gamle Leksand, om man kan dra paralleller til svensk hockey også.

Sydlændsk

Publikum på Hamar og omegn har virkelig trykket laget til sitt bryst, og vi opplever litt sydlandske – sydlændske – tilstander på tribunen. Det er rett og slett uvirkelig. Og det gjør meg stolt lang oppetter øra – og langt inn i hjarterota – på norsk og jaggu også på nynorsk. For i disse dager så er det garantert nynorskbrukere blant oss også, det vet jeg – og jeg kjenner hvert fall en av dem.

Kry.

Oppturen har altså resultert i at vi på isen konkurrerer noenlunde jevnt med finske og svenske topplag, og at jeg da får reist utenlands for å heie på de gule og blå. Tro det den som kan.

Les også: Storhamar ønsker diskusjon om ølservering

For å sette det i et fotball-perspektiv – med SIL i RBKs rolle, RBK av i dag altså – så kan vel Tappara omtrent sammenlignes med Liverpool, mens Djurgården er enda et snepp opp i kvalitet – og da omtrent på Manchester United-nivå… hehe. LOL

Nok selvskryt nå. Det må ikke bli for mye heller.

Hvilken drakt skal man velge?

Får heller bruke noen timer på å vurdere hvilken drakt jeg skal bruke på turen. For den kan jo ikke være for tung, for stor eller for varm. Det er jo tross alt fortsatt nesten sommer. Altså utgår kampbrukte trøyer. Samtidig må den være hensiktsmessig, både i forhold til farge, nummer på ryggen og ikke minst med tanke på at den skal bæres i tre rake døgn. Og den må ikke forveksles med en Djurgården-drakt heller… Hmmm…

Og hvor i all verden skal jeg ha penga mine, eller mobilen, billettene? Bukselommene har jo bare så stor plass de også… men kan ikke ha jakke utenpå drakta. Kanskje Harry-taske i beltet er det smarteste?

Utfordrende dette, må jeg si. Det kalles i-landsproblemer. Typiske hockeyfan-problemer. I min verden hvert fall. Mon tru om de har samme utfordringer i Vålerenga om dagen… eller på Lillehammer…

I helga skal jeg ut på hockeytur, og ikke f… om jeg blir sur – samme hvordan det går. Trur eg.

God tur, og heia Storhamar.