Varsku her, Storhamar!

Varsku her, Storhamar, for jeg har bestilt tur til Skellefteå. Og akkurat dét er ikke nødvendigvis bra…

Nei, nei, nei, kan nok noen tenke. For jeg har faktisk allerede etablert en sannhet på facebook for en tid tilbake, sannheten om min noe miserable Europa-reise i forbindelse med Storhamars korte Champions Hockey League-historie.

Hockey-gudene

La det ikke herske noen tvil. Hockey-gudene eksisterer, og de er – som jeg tidligere har beskrevet – i konstant aksjon.

Det er svært utfordrende å vite hva de faktisk ønsker eller ei, hvor og når de agerer eller reagerer – og på hvilken måte. Dette kan nok variere en del, derfor kan det innimellom rett og slett være vanskelig å forutse effekten av ofringene som gjøres.

Som regel holder det med normal folkeskikk, eller hockey-skikk om du vil, for at de ikke skal la sin vrede gå ut over deg og ditt. Men enkelte ganger kan det virke som at dette heller ikke er innafor. Men da kan det selvsagt også skyldes spik fra andre supportere i samme kategori, en ukjent faktor jeg naturligvis ikke har kontroll over.

Les også: Linus Johansson tatt ut til Tre Kronor

Champions Hockey League-reisen

Det startet høsten 2015 hvor Storhamar reiste på sin første CHL-turné med holdeplasser i Praha og Genéve. Jeg hadde – dessverre for min del – ikke mulighet til å ta turen, og gikk dermed glipp av et par potensielt heftige opplevelser. Tror jeg. Men jeg vet jo ikke, for dersom jeg hadde vært til stede så kunne dette selvsagt ha endt helt annerledes. For alt påvirker som kjent alt. Dette er innlysende.

Men Storhamar vant åkke som begge kampene etter strålende prestasjoner, og det var liten tvil om at våre gule og blå krigere hadde satt Hamar og Norge ettertrykkelig på hockey-kartet. Jeg så det hele på TV, kry som en hane.

Gutta vant som kjent gruppa etter ny overkjøring av sveitserne, denne gangen i amfi’n, og deretter stod Red Bull Salzburg for tur. En ny favoritt fra mellom-Europa skulle få litt ekte flatbygd-fik ala Norge. Kos.

Jeg kunne ikke dra til Salzburg heller dessverre, husker ikke årsaken, men i nok en TV-match så jeg gutta overprestere på nytt. Grisesterk seier 3-1 i Østerrike, og en spennende retur på Hamar endte med ny gurgling etter at Berglund satte spiker’n i tom kasse.

Les også: Storhamar slo MS

Tur til Finland

Dermed endte det med nytt avansement, og denne gangen kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Finland stod for tur, nærmere bestemt Åbo på norsk eller Turku på «suomisk»… Det var gøy, det fløt på og vi leda 3-0 etter første periode. Utrolig egentlig. Sykt. Party på tribunen og svært høy sigarføring. Og jeg var der.

Men min breiale bevissthet var visst for mye å takle for gudene. For det ble nedtur. Vi slapp inn fire rake og det hele endte med tap 4-3 etter at de hang den siste i garnet kun fire minutter før slutt. Storhamars første borte-tap i Champions Hockey League noensinne var et faktum. Nevnte jeg at jeg var der?

Vet ikke om jeg hadde gjort noe galt egentlig, men kanskje min tilstedeværelse i seg selv var nok til at gudene slo seg vrange?

Grublet. Måtte trø varsomt i graset, analysere bevegelser før og under. Hva var egentlig utslagsgivende? Det var nok nesa i sky i første pausen. Kan ikke se for meg noe annet egentlig, forutsatt at jeg kanskje ikke var involvert i det hele tatt? Njaei… Tvilsomt.

Se video: Larrivée følte seg som en rookie

Vi tapte hjemmekampen også, etter å ha tatt ut keeper på stillingen 1-1 så satte de toer’n. Ute.

Var det min skyld? Eller delvis?

Ny tørn

Det skulle deretter gå tre år før våre iskrigere fikk forsøke seg i CHL på nytt. Denne høsten. Og jaggu har gutta levert sterke saker igjen.

Hamar er tilbake på kartet. Akkurat som at vi hadde forlatt det liksom… NOT!

Tøft. Ny tørn og nye matcher utenfor komfort-sonene hjemme i CC Amfi, på Lillehammer, i Oslo, Asker, Fredrikstad, Særp, Stavanger eller nå også på Hønefoss. Europa ventet oss på nytt.

Og gutta startet friskt med straffe-seier på hjemmebane mot super-duper-favorittene fra finske Tampere. Og et par dager senere – på samme sted – vasket vi isen med Stockholm-aristokraten Djurgården inntil de utlignet med to kjappe på tampen og deretter vant i sudden… Men vi hadde gitt dem kamp til døra. Stolt så det holdt.

Les også: Jimmy Andersson best i comebacket

Borte-weekend stod deretter på agendaen, først i Finland og deretter i svenskenes stolte hovedstad. Og denne gangen var det aldri noen tvil. Dette skulle jeg være med på. Bankers.

1-6. 2-5.

Joda, det var gøy, veldig gøy å være på tur med Storhamar. Men på isen ble det dessverre to indre og vekk med’n. Og selvsagt bidro jeg til miserene med min blotte tilstedeværelse. Men denne gangen var tapene såpass klare at det helt klart også var andre krefter i sving. Det finnes nemlig grenser for hvilken effekt undertegnede faktisk kan ha på dette, seriøst!

Tsjekkia var aldri aktuelt

Třinec i Tsjekkia? Glem det. Ikke gadd jeg reise på grunn av prisen, ei heller siden det var en midtuke-match. Må jo tross alt jobbe au, av og til hvert fall… og i tillegg lå vi ikke akkurat veldig godt an til å avansere i turneringen. Det krevde tross alt 6 poeng til oss på de to siste kampene samt at Tappara også tok 6 poeng i sine to mot Djurgården.

Julenissen sluttet jeg å tro på rundt ’75 tror jeg.

Men… nei, har du sett… Ny syk prestasjon av SIL-gutta i Tsjekkia, denne gangen 3-2 med avgjørende kasse like før slutt. Patrick. Litt typisk ham selvsagt, og rett og slett deilig stemning hjemme i TV-stua mi… Nettopp! Så den på TV. Zappet også over til Sverige hvor Tappara kneblet Järnkaminerna i Hovet.

Gudene på vår side den kvelden, og med meg godt plassert i egen sofa.

Vi slo tsjekkerne hjemme også, feide dem av isen faktisk, og det stoppet neigu ikke før de gule og blå hadde blåst seks ganger i hornet. Makan. Og rosinen i pølsa var at det utrolig nok også ble avansement i turneringen takket være ny finsk nedsabling av svensker. Unbe-f…-lievable… på godt engelsk!

Mine ofringer til hockey-gudene hadde funket, hvert fall i min bok. Tru ikkje noko anna.

Og der er vi i dag.

Les Lars nikolaisens hockeyblogg Bak mål

Skellefteå

Storhamar trakk Skellefteå i neste runde, og jeg har stått ovenfor et svært vanskelig valg den siste uka.

Skal… skal-ikke…

Min fasit for SIL-bortematcher i CHL hittil er altså… 7 kamper, 4 seire i TV-stua, 3 tap til stede i Europa… Hmmm…

Jeg har dog forsøkt å inngå en pakt med de allmektige om at dette lille blogg-epos du nå har lest skal blidgjøre dem på en slik måte at det vil veie opp for alle ondartede CHL-bortevibber rettet mot meg. Jeg forsøker å ære dem med bekreftelse, anerkjennelse og tilbedelse.

Dyrke-dyrk. Hör ni gökarna? Amen.

Og så har jeg bestilt tur til Skellefteå.

Beklager på forhånd.