I storoppgjøret mellom HamKam og Elverum ble det sløst vekk en haug med målsjanser.
Kampen var en drøm for en spiss som kan være rolig i de avgjørende scoringsøyeblikket. Verken HamKam eller Elverum hadde den mannen på bana søndag.
Mannen som kunne ha vært forskjellen spilte kamp 15 kilometer nordover i landet. Nemlig Sigurd Ertsås i Brumunddal. Etter flere år i lavere divisjoner, skal det nesten ikke være mulig å gjøre det Sigurd Ertsås gjør om dagen. Fire mål på fire kamper, sier det aller meste om mannen som kan redde Brumunddal fra nedrykk.
Nå er ikke fire mål på fire kamper en veldig stor sensasjon, men det er flere årsaker som gjør at Ertsås er unik. Hadde han spilt på et topplag som scorer to og tre mål helg etter helg, hadde han nok scoret enda flere. Det gjør ikke Ertsås. Brumunddal har scoret snart minst av alle lag. Både Elverum og HamKam har scoret over det dobbelte, noe som sier det meste.
Jeg har fulgt Sigurd Ertsås i mange år, og jeg er ikke veldig overrasket. Han er ikke mannen som dundrer ballen i mål fra langt hold. Han er luringen som er en mester til å frigjøre seg foran mål. Det viktigste er at ballen triller over målstreken – og det har Sigurd Ertsås skjønt.
Bare det å gå opp to divisjoner, tyder på at mannen har stor tro på det han gjør på fotballbanen. Nå leverer han varene. Ikke bare scorer han, men han holder også kondisjonsmessig bra nivå. For Ertsås er det å score mål det samme som å lære å sykle. Har du først lært det, så kan du det resten av livet. Slik er det ikke for mange spillere i dette landet. Heldigvis har vi Sigurd Ertsås.

Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.