Vi skriver så vidt mai i kalenderen, og allerede nå har HamKam følt seg presset til å gjøre en veldig drastisk handling: Kent Bergersen har måttet gå.
Jeg mener at klubben gjør klokt i å skille lag med 49-åringen. Bergersen er en hyggelig fyr, han tok seg alltid tid til pressen, han stilte alltid opp – uansett. Derfor er det kjedelig at det ikke fungerte med Bergersen ved roret. Jeg ønsket ham suksess, men det virket etter hvert mer og mer umulig.
Les også sportsredaktørens kommentar: Trenerskifte betyr at HamKam ikke har gitt opp
For de samme tingene gjentok seg gang etter gang: HamKam tapte poeng i kamper hvor de skulle hatt full pott, de evnet ikke å slå Eidsvold Turn i cupen, og mot Nardo slapp de inn på hjemmelagets eneste mulighet. Elverum-kampen ble Bergersens siste kamp. Tobias Ødegård, som i mitt hode ikke skal være garantert en plass i Kamma-forsvaret, kom inn for Marius Bratberg Lund. Og det var bom. Kjempebom. Elverum-kampen er dessverre veldig representativ for HamKam under Kents ledelse.
Laget var tippet høyt før sesongen. Nå er de sju poeng etter Elverum, og opprykkstoget er i ferd med å gå. Klubben gjør endringer, og nå håper alle på bedre vær og kjappe resultater. Jeg tror det ligger mye uforløst kvalitet i laget, men det er ikke bare å si hokus pokus og vifte med tryllestaven. Nøkkelspillere har underprestert, laget har sett planløse ut, frykten for middelmådigheter har vært stor. Nå må de rutinerte gå sammen, legge inn et helt annet gir, tørre å spille, fighte i hver duell og begynne å stille krav til hverandre.
Les også Hjørnespark-bloggen: Et nødvendig trenerskifte
Kent var dessverre ikke rett mann, men det er mange andre på laget som også har underprestert så langt i år. Opp i ringa, gutter! Toget går snart.
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.