Jeg har vært sykemeldt siden januar og derfor har det også vært en pause for «Tommy på torsdag» – bloggen. Nå er jeg tilbake og vil prøve å gi dere lesere små anekdoter og erfaringer fra min verden.
De tre siste ukene har jeg vært på rehabiliteringsopphold på Fram Helserehab på Rykkin i Bærum kommune. Her er de spesielt godt oppdatert på trening for Parkinson-pasienter bl.a gjennom å delta på store kongresser, invitere andre eller la seg selv bli invitert.
Det hotteste på Fram nå er PWR eller POWER som vi sier i det daglige, det står for Parkinson Wellness Recovery – på norsk hvordan du skal komme deg raskere tilbake i ON- tilstand når du er OFF. Ellers er det endel temaundervisning, spinning, styrketrening, balanse, koordinasjon m.m. Jeg har fått mange nyttige tips om å leve med Parkinson,. De som ser meg bare til måltidene lurer nok på «hvorfor er han her som ser helt frisk ut?» Men når de ser meg OFF kjenner de meg ikke igjen – det er det som er min store utfordring.
Dagene er jo for meg fullt av ledig tid – når du står opp 5 får du gjort endel før frokost….Derfor har det blitt noen turer inn i Vestmarka fra Skoglund – denne uka med hardt underlag og stor fart! Jeg har vel vært på ski 3 dager i uka under oppholdet her og har fått gått 20-25 mil disse ukene – nå er det jo sykkelføre på ettermiddagen så denne uka har jeg også fått debutert for i år med cyclocross-sykkelen.
I dag hadde jeg en god opplevelse på skituren min. Når jeg starter å gå kjenner jeg raskt om kroppen er med, det er høyresiden som svikter evt. og det manifesterer seg i at jeg ikke får skia under meg på hø. side og dermed ikke får noe fart utover i skøyteretningen. Jeg ser kort og godt ut som en Birkebeiner på 60 + som blir tvunget til å prøve å skøyte da han ikke har verken feste eller armstyrke til å komme seg opp bakkene.
Slik var det de første 15 minuttene i motbakken opp til Mikkelsbonn for lokalkjente. Så merket jeg at jeg fikk til flere og flere tak på rad og etter 25 minutter danset jeg meg innover mot Sandungen i noe som med velvilje kan kalles grei skøyteteknikk… Jeg får ihvertfall en fornemmelse av harmoni og rytme selv – og da nekter jeg å la med filme for å ødelegge denne illusjonen om perfekt skøyteteknikk. «Ta livsløgnen fra et menneske og du tar fra ham selve livet» som en mer kjent skribent enn meg skrev en gang!
Over Sandungen på skareføre følte jeg perfeksjonisme i det jeg lot skiene bare gli ved hjelp av tyngdekraftens motor som slår inn når balanse og vektoverføring er timet til det optimale! Opp til Solli og ned igjen, langs Sandungen på raskt underlag og så full pinne opp min gamle favorittintervall – opp Haveråsen. En snaukilometer med 8-10 % stigning hvor jeg varierte melllom padling og dobbeldans – 4.20 syntes jeg hørte bra ut – men jeg har glemt hva jeg har gått på før…
Ned til bilen – inn til frokost og havregrøt før vi starter dagens spesifikke trening fra 9 – 15 – så spiser vi middag og er jeg heldig rekker jeg et par timer på sykkelen før det blir mørkt og kaldt.
«Sånn går nu dagan!»
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.