Er klassisk langrenn ferdig som konkurranseform?

Etter to helger med først junior-NM stafett på Gåsbu og så Birkebeinerrennet helga etter kan vi ikke lenger se bort fra realitetene i den klassiske konkurranseformen.

Fra før er langrenn delt i to stilarter der kun den ene – fristil – tillater det enkle prinsipp om å komme seg til mål med et par ski og et par staver på raskest mulig måte – uten bruk av ulovlige midler.

Når man konkurrerer om å gå fortest fra A til B i noe som IKKE holder seg til dette prinsippet; eks. kappgang istedenfor løping og klassisk istedenfor skøyting, kreves det dommere som bedømmer om den enkelte utøver holder seg innenfor det regelverk som må til for å hindre at utøveren bruker den bevegelsesmåten som er naturlig raskest.

Du vil nå få mine tre viktigste grunner for at jeg ikke tror det vil være mer enn én stil i langrenn innen 5-10 år.

I tillegg til disse tre vil mange peke på det estetiske og noen på at det medfører skadelig belastninger som følge av ekstrem trening. Disse ankepunktene ble også brukt mot skøyting, men de viste seg å ikke holde mål.

1. Når det så kommer en ny måte å ta seg frem fra A til B som er raskere enn «vanlig klassisk», men langsommere enn fristil, står vi med tre stilarter – klassisk, staking og fristil.
Langrenn er allerede i ferd med å gjøre seg uinteressant for alle andre enn oss nordmenn med den norske totaldominansen vi har sett de siste årene. At dette skyldes at veldig mange trener veldig bra og bedre enn utlendingene hjelper dessverre ikke på seertallene i Tyskland. Med tre ulike konkurranseformer blir det ikke lettere å nå ut i konkurranse med f.eks. skiskyting, som er en idrett alle skjønner, og som selvfølgelig tillater bruk av den til enhver tid raskeste teknikken.

IBU er et forbund som har skjønt at det er veldig smart å hjelpe de minste nasjonene til å kunne konkurrere med de store gjennom gratis samlinger/utstyr som gjør dem konkurransedyktige. Dermed er idretten sikret bred TV- flate i mange land og derigjennom får de større salgsverdi på sitt produkt.
I langrenn har de store alle fordeler, da de har størst budsjett, de beste trenerne, best matching på trening og ikke minst får det beste utstyret med den (med visse unntak som blir slått stort opp….) beste prepareringen. Med fristil vil Norge fortsatt være best, men trolig ikke så suverene – dette vil være positivt for sporten, som fristil har vært det for skiskyting og kombinert.

2. Langrenn må ikke bli en vinterens kappgang der en må diske vinneren etter målgang eller ha vakter som står med gult og rødt kort i løypas kritiske punkter. Når skøytestilen gjorde sitt inntog i World Cup (det hadde lenge vært benyttet til turgåing både her hjemme og i mellom- Europa under navnet «Siitonen – schritte» etter den finske løperen Pauli Siitonen) med blanke ski, var FIS med Norge som drivkraft mest opptatt av å finne regelendringer som begrenset muligheten til å utøve fri stil.

Man innførte f.eks. skøytefrie soner, som ble brukt for siste gang i Holmenkollen da Thomas Wassberg vant ved å legge tape med klister under festesonen på skia for så å fjerne tapen på toppen da det ikke var noen soner igjen.

La oss slippe å bruke dommere eller videobevis som vil være helt nødvendig hvis man skal kunne arrangere noenlunde rettferdige konkurranser med de hårfine nyanser som det vil bli. Løyper vil gjøres brattere for å hindre staking, mange vil prøve uten å mestre – hva vil det ha å si for rekrutteringen?

3. Det blir behov for en tredje type langrennsski, hvilket vil si to-tre nye par til 6-7 000 per par for de som må betale for skiene.
Hvis du trodde at det holder å stille med skøyteski eller blanke, helglida klassisk ski tar du nok dessverre feil. Stakeski har en helt annen spennkurve enn vanlig klassisk ski, som følge av at det ikke skal benyttes festevoks, og en annen kurve enn skøyteski fordi den skal gli i et spor rett frem. Vi vet at utstyrspresset hindrer flere fra å delta i langrenn, vi trenger ikke flere type ski ved å innføre en tredje «gren».

Nå er jeg fullstendig klar over at utviklingstrappa til skiforbundet sier at de klarer seg med et par ski til og med 10-12 års alder, men jeg ser også hva som blir praktisert i aldersklasser som ikke engang har rangering offisielt….

Det er bare en ting som er sikkert; i alle idretter har de som er proaktive og søkende en fordel ved at de utvikler treningsmetoder eller teknikker som gjør at man beveger seg raskere fra A til B – dette er den naturlige utvikling av idretten!

Så derfor vil det enkleste – og beste etter min mening  – være å kutte ut begrensninger på teknikk i alle konkurranser (fri stil) i regi av FIS/NSF og la den naturlige utviklingen gå videre.

Klassisk langrenn vil fortsatt ha sin plass i ski- Norge som turform, det vil bli benyttet i konkurranser så lenge det blir kjørt spor i traseene (fri stil!) og det vil sikkert være nostalgikere og klassisk forkjempere som vil arrangere egne klassisk renn – og evt. stakerenn.

Dette tror jeg vi vil se, men sikker er jeg ikke. Til det er det altfor mange som har stor interesse av å bevare klassisk som elitekonkurranseform….