NM på hjemmebane – en unik mulighet!

Det er idag to uker og en dag til mine elever på Wang sammen med alle andre langrennsjuniorer i Norge  skal opp til årets «tentamen» i langrenn – juniornorgesmesterskapet på Gåsbu 11.- 13. mars.

Dette vil bli et minne for livet for hver og en av dem, det er viktig for meg å minne dem på at de skal ha det gøy og fokusere på fordelen av å være på hjemmebane. Den mentale harmoni og balanse er for mange kanskje det viktigste elementet i puslespillet om å treffe formtoppen akkurat under NM. Det hjelper ikke å være godt forberedt hvis du ikke klarer å yte ditt beste – om det er på grunn av sykdom eller at man blir litt vippet av pinnen når det virkelig gjelder. Det kommer til å myldre av kjente som bryr seg om hvordan du gjør det, dette må vi legge til rette for at skal gi utøverne energi og motivasjon – ikke press og overspenning. I dette og neste blogginnlegg  skal jeg skrive om hvilke erfaringer jeg har med å være best når det gjelder – og hvordan jeg bruker dette i min tilnærming til utøverne nå foran sesongens høydepunkt.

Først til den fysiske biten – hvordan trener man inn mot mesterskapet? Her er det like bortimot like mange meninger som trenere og løpere , og det viktigste er at man er seg bevisst hva man har gjort tidligere når det har fungert bra. Å skrive litt utfyllende i treningsdagboka under de siste tre uker og hvordan kroppen føltes under de ulike periodene vil kunne gi trygghet for utøveren. Men jeg har noen absolutter som jeg holder på.

Det grunnleggende prinsippet i all trening er at man må bryte ned kroppen med trening og la den restituere gjennom mat og hvile slik at den ved neste økt er
litt bedre istand til å utføre den treningen den blir utsatt for.  Dette betyr ikke at man alltid skal være fullt ut restituert mellom hver økt, man legger inn perioder med mye trening for å bryte ned kroppen over tid slik at man i påfølgende roligere perioder kan nå et høyere prestasjonsnivå enn man klarer på enkeltøkter. Opp gjennom historien er det mange eksempler på ekstreme varianter av superkompensasjon som er betegnelsen på prinsippet, den som kanskje har drevet dette lengst er Olaf Tufte som i sin plan kun har en dag med formtopp i løpet av hele året. Til og med forsøksheat og semifinale er en del av planen – det er med andre ord små marginer og han har da også bommet noen ganger. En annen som var ekstrem – for ekstrem etter min mening – var norgesrekordholderen på 5 000 Marius Bakken. Før VM et år satte han norsk rekord 3 uker før, i sin iver og sterke tro kjørte han en beinhard treningsperiode inn mot VM, men bommet og var helt «uttafor» og havnet en halv runde bak i forsøket på 5 000…

I vår modell legger vi vekt på at man skal være helt sikker på å ha overskudd når det er 7 dager igjen – vi har en tre ukers plan med mye trening i 10 dager med vekt på rolig og mellomhard trening (I1 – I3 for de innvidde) – men også med innslag av tøffere drag 1-2 ganger i løpet av perioden. Hurtighet har vi alltid fokus på – dette er spesielt gunstig i slike mengdeperioder for å beholde snerten i muskulaturen. På dag 10 kjører vi ei lang hardere økt. Fra  dag 11-14 legger vi inn 3 dager med korte lette økter på maksimalt 45 minutter for å sikre at vi kommer over på pluss- siden – altså er restituert. Dag 14 kjører vi så ei tøff kortere hardøkt der vi går helt i kjeller’n – denne kan for de fleste føles tung ut- da er det greit å vite at det er riktig! Fra dag 15-19 trener vi normalt med middels mengde og med siste hardøkt på dag 18 eller 19 etter preferanse. Denne siste skal være kontrollert i konkurrransetempo, helst i traseen med fokus på teknikk og å finne startfarten.  Dag 20 brukes vanligvis til å inspisere løypene og kjøre noen stigningsdrag før konkurranse dag 21.

Jeg må presisere at det sjelden er så skjematisk, det er andre renn og forhold som spiller inn og ikke minst er der individuelle forskjeller. Derfor lar jeg alltid utøverne få det siste ord når planen legges – det er helt avgjørende at de har et eierforhold til det de skal utføre. Neste torsdag skal jeg gå dypere inn på hvilke mentale forutsetninger som må være til stede.