Ottestad IL – klubben min!

I dag skal «Tommy på torsdag» handle om de menneskene som gjør en innsats for at dine og mine barn skal ha det fint innen idretten.

Ottestad Idrettslag blir av flere trukket frem som et lag som viser samfunnsengasjement, er proaktive og ikke minst flinke til å få til aktiviteter for barn – i tillegg produserer vi flotte utøvere med fremragende resultater. Vi har en visjon som kort og godt heter «Flest – bredest – best» som skal kunne stå som tre ord alene og allikevel si alt.

I disse dager etableres vår 6. gruppe som er Innebandy, og som allerede etter noen måneder har vokst til over 50 barn under ledelse av Magnus Skulstad. I tillegg starter vi opp med et allidrettstilbud for 6-9 år som skal sikre at den motoriske gullalder utnyttes til å gi Ottestad-barn bred bevegelseserfaring og derigjennom et motorisk grunnlag for å søke og mestre utfordringer som det dessverre er blitt for lite av i dagens spillsamfunn.

Uten denne trangen til å utfordre elementene blir barna ikke bare fattige på bevegelsesglede, de blir også lett tapere i dagens samfunn, da de ikke mestrer fysiske utfordringer og derfor unngår disse med dårlig fysisk form og overvekt som resultat. Det kaller jeg en dårlig start på livet, som foreldre bør søke å unngå gjennom å eksponere barna for all slags fysisk aktivitet – organisert og uorganisert.

I idretten i dag hevder mange nostalgikere at vi ikke skal organisere bort idretten, men legge til rette for sanking av mestringsopplevelser ved å lage gode møteplasser for barna. Selvfølgelig er dette den ønskede tilstand, men vi ser i dag at løkkene står tomme og i skiløypene møter vi flest over 60….Da kan vi ikke slå oss til ro med at vi har gjort vårt, vi må «hanke»  de inn til våre aktiviteter og sørge for at de blir tørste på mer!

En annen tanke ved å sette igang allsidige tilbud er å påvirke foreldre tidlig til å forstå at det ikke er nødvendig – faktisk er det negativt i det lange løp – å trene fotball 3 dager i uka hele året som 10- åring. Også hos oss har vi foreldre som ikke har fått med seg denne realiteten og ivrer for tidlig spesialisering – vår oppgave er å bruke all vår kompetanse på å overbevise disse om at de nok mener vel, men allikevel handler mot vedtatte sannheter.

Jeg har som sportslig leder blitt kontaktet av foreldre som ikke synes at barna deres får nok organiserte treninger og viser til klubber på «andre siden av brua» som trener 5 ganger i uka som 11-åringer og derfor er mye bedre. Da ønsker jeg de lykke til på reisen, men minner dem om at;

• ingen klubber har levert flere spillere til Ham Kam det siste året enn Ottestad (flest – bredest – best!).
• mange utøvere med allsidig bakgrunn fra OIL er i dag best norges aller beste innen sin idrett. Både i friidrett, sykkel, curling, bandy og turn finner vi tidligere OIL – utøvere som de aller aller beste. Og flere er på gang….
• vi følger norsk idretts anbefalte og veldokumenterte vei mot både bredde og topp – allsidighet og mestringsorientert fokus, trenere som ivaretar hele utøveren og setter miljø foran resultat.

Jeg elsker idrett og lever både av og for å få flere til å oppleve de gode øyeblikkene – også på elitenivå. Jeg har i tillegg til min rolle som sportslig leder i Ottestad også ansvar for at vi får frem noen langrennsløpere på Hedmarken som går litt fortere enn de har gjort de siste årene. Som sportsjef i langrenn på WANG Toppidrett Hamar ser jeg at elevene fra Ottestad bemerker seg som ryddige, treningsvillige (nesten i overkant..), tålmodige og med bra basisferdigheter.

Da vet jeg at vi har lykkes med i alle fall noen – og disse er forbilder for de som kommer etter! Det blir nok mange som tar skolesekken med seg over til Hamar Vest de neste åra som elever på den nye skolen som bygges nå, men det er ikke det viktigste for meg.

Det aller viktigste for meg er at når jeg treffer barn i løypa, på stadion eller ute i terrengsykkel-løypa så tenker jeg hvor heldig jeg er. Å få lov til å jobbe i et lag og være en inspirator for flere hundre barn som alle kjenner «Pappa’n til Simen» eller «Pappa’n til Eirik». Da føler jeg meg verdt noe.

Da mangler der bare et par «sa-sa-sa» og god helg folkens!
Ta med unga ut på tur, løkka eller i hallen, dere er de viktigste premissleverandører for barna til et livsvarig kjærlighetsforhold til idretten!