Prestasjonkultur – er vi på rett vei ? Del 2

Sist torsdag skrev jeg om hvilke forutsetninger som må til for skape en prestasjonkultur. Det første som må til er en god entreprenør, en som både har erfaringen, kunnskapen og er god på kommunikasjon.

Nå er det opp til andre å vurdere min betydning for kulturen, men jeg mener jeg besitter disse egenskapene.

• Jeg forsøker på hver økt å gi hver enkelt oppmerksomhet og tilbakemelding på utførelse, dette vet man er helt vesentlig for motivasjon og mestringsfølelse hos utøvere.
• Videre er jeg veldig opptatt av at vi skal trene sammen og at treneren alltid skal delta, hvis mulig. Skal man skape et miljø må man være sammen!
• Totalt volum på trening og kvalitet på øktene er de viktigste predikatorer for graden av fremgang fra en sesong til en annen.
• Vi skal ha tre utviklingsområder foran hver sesong. I år har dette vært en betydelig økning i totalt treningsvolum, mer hensiktsmessig teknikk og hurtighetstrening med høy kvalitet.

Jeg benytter både verbal og nonverbal kommunikasjon; i høst har vi ikke hatt noen form for teoriundervisning om trening. Utøverne har fått et opplegg som de ikke har kunnet påvirke selv, det har vært min måte å kommunisere ut mine treningsprinsipper.

Hvis de ikke hadde funka, ville det vært mitt ansvar alene, men jeg har vært rimelig sterk i troen på bakgrunn av tidligere erfaringer. På Wang Toppidrett Hamar startet det 6 utøvere 14. august 2015 – 4 gutter og 2 jenter med stort sprik i treningsgrunnlag og ambisjoner. Utfordringen i gruppa var å konstruere økter der vi fortsatt var en gruppe OG alle hadde maksimalt utbytte av økta!

Jeg synes vi har lykkes i stor grad med våre utviklingsområder;

• Alle har økt treningsvolumet med minst 30 % – noen trener mer enn dobbelt så mye som før.
• Hurtighet på hver økt gir oss både de rent fysiologiske effektene, men kanskje er den «fighterviljen» som trigges på slike mann-mot-mann dueller.
• Teknisk har alle tatt store steg i år – men det er fortsatt veldig mye å jobbe med, og her vil vi sette inn ressurser.

Signalbærere har vi flere av; noen i egenskap av stor fysisk kapasitet som setter standarden på hardøkter, andre med sosiale egenskaper.

Noen har vært bekymret for den store volumøkningen, men så lenge vi er dyktige på intensitetstyring er det sjelden noen fare for overbelastning.

Samholdet er utrolig bra, spesielt er jeg imponert over guttene som tar hensyn til det andre kjønn, slik at vi kan trene sammen. Her er det ingen egotenkere og det har vært med på å løfte hele gruppa.

Dette blir kjernen i langrennsmiljøet årene fremover, både i og utenfor miljøet legges det merke til at hele gruppa har prestert på et høyere nivå enn tidligere – et eller annet må det være…..

Fakta (les: resultater) er vanskelig å bortforklare, derfor vil søkningen til neste år trolig bli tredoblet, og de som kommer inn vet hva som venter dem. Og på Wang starter neste sesong i april – det betyr at du som får plass neste år vil bli en del av fellesskapet fra april av.

Da er det bare å se frem til resten av sesongen – jeg har lagt opp til en stigning for hver NC-bolk frem til NM på Gåsbu i mars.

Målet? På Wang opererer vi ikke med resultatmål; vårt mål er å skape selvstendige og kvalitetsbevisste elever som selv styrer treninga si i samråd med sin coach. Jeg vil si at vi er på god vei – og gode resultater er aldri dumt å ta med på veien!