Prestasjonskultur – er vi på rett vei? Del 1

Hva er på en prestasjonskultur? I to innlegg vil jeg presentere hva jeg legger i en prestasjonskultur og hvordan jeg håper vi skal gjøre det i Hedmark Langrenn med Wang Toppidrett Hamar som lokomotiv.

Det er ikke så vanskelig å sette ord på dette – men straks man skal gjøre ord til handling forstår man at det kreves mye for å etablere en slik tilstand. Jeg har ikke det hele og fulle svaret, men det er noen ingredienser som gjør at det kan bli en god suppe hvis man behandler hver enkelt med like stor omhu som Arne Brimi legger i sin kokkekunst. Han trenger ikke steketermometer for å se at kjøttet er passe stekt, like lite som en trener trenger klokka for å se en fremtidig toppidrettsutøver.

Les også: Græsli smører med tålmodighet

Ingrediensene er;  entreprenør og produsent, endringsagenter, indre motivasjon, åpenhet og trygghet – og tilslutt evig utviklingsfokusert.

Den som skal bygge en kultur må være en entreprenør;

• tørre å stå frem – høyt og tydelig med sitt budskap om de «hårete» målene, selv om det kan innebære at han/hun går på trynet.
• være tydelig på hva som kreves og aldri fire en millimeter på disse kravene.
• være åpen og lyttende og ikke redd for diskusjoner – de fører ofte til utvikling.
• være til stede og synlig for medarbeiderne/utøverne – legge handling til ordene.

Som oftest må en leder også være den som produserer – men produsenten kan med fordel være en med en annen og kompletterende profil. Denne må være god til å stille de kritiske spørsmålene i en utviklingsprosess. Slik at entreprenørens modell blir gjenstand for en tilpasning til omgivelsene og styrket før den når gjennomføringsfasen. Her må denne være dyktig på strukturering, slik at gjennomføringen blir som kravene tilsier.

Signalbærere er utøvere som går foran med de riktige holdningene, dedikasjon til oppgavene og gjennomfører med stor presisjon og høy kvalitet. Disse, sammen med trenere(n), legger lista og fører sammen til «beste praksis» på hver økt. I tillegg er de proaktive – de ser ikke bare på hva som er best i dag, de forutser hvilke krav som kommer til å stilles om fem år. De er heller ikke redd for våge seg ut på dypt vann, som å f.eks. stake i en konkurranse der de er dømt til å bli slått av de som har festesmørning – bare for å se hvor mye bedre de må bli for å vinne med blanke ski!

Alle i prestasjonsgruppa må ha en indre «glød» eller motivasjon for det de skal produsere. Uten denne er enhver prosess som bærer i seg en ambisjon om å lykkes med å prestere på internasjonalt nivå nytteløs. En oppgave blir derfor å identifisere de som har denne gløden og de som bare er med for reisens skyld. De siste kan også være viktige, men med andre roller som er tilpasset det indre miljøet og den enkeltes ambisjonsnivå.

Åpenhet og trygghet må være en del av kulturen. Den trygge utøveren tør å utfordre de som er bedre enn seg selv på enkeltområder for å bli bedre selv. Det gjelder både ledere og utøvere. Man bør søke å involvere personer med et annet syn og kompetanseprofil enn seg selv – slik skaper man utvikling og unngår stagnasjon.

Neste torsdag vil jeg gi leserne et innblikk i hva jeg har gjort for å lykkes med å skape vår kultur på Wang. Vi er langtfra i mål, men resultatene og holdningene viser at vi er i ferd med å bygge en grunnmur som vil være der når neste kull kommer, og sette sitt preg på disse utøverne lenge før skolestart!