Da «Skøytebirken» ble offentliggjort var jeg den første som meldte meg på – i går var det endelig klart for skøyting i hele birkebeinertraseen og det var på tide!
Utgangspunktet var ikke det aller beste for meg, jeg har ikke hatt noen gode økter etter Nattvasan og var derfor usikker på om beina var klare for denne kraftprøven. I tillegg var det meldt opptil 10 m/s motvind – det er MYE og traseen går mye på snaufjellet med null skydd!
Jeg skal for moro skyld vise dere passeringstider fra i år – og fra 2005 da jeg vant M35 med tre minutter:
Rena – Skramstadsætra 35.47 – 32.52 + 2.55
Denne mila rett opp var jeg god på i 2005 – var ett minutt bak teten. I år gikk jeg jevnt i det tempo jeg mente var optimalt i forhold til at jeg skulle holde helt inn. Klarte å gå jevnt, men følte ikke at jeg gikk teknisk like bra som opp fra Berga by for 14 dager siden . beina var greie i starten, men allerede etter 5-6 km kjente jeg at jeg måtte passe på å ikke gå på meg syre allerede nå.
Fant ei god gruppe som jeg hekta meg på. Jeg gikk med 1.2 liter sportsdrikk i sekken som kostet noen kalorier i starten, men som skulle vise seg å bli avgjørende for turen videre. På Skramstad var jeg 3 min bak 2005 – skjema og 8 minutter bak Gløersen som gikk et vanvittig sterkt løp – rekord opp til Skramstad satte han i går!
Skramstad – Kvarstadsætra 1.40.21 – 1.33.42 + 3.16
Etter Skramstad ble det hekt betongføre og oppover mot Dølfjellet ble vi positivt overraset over at vinden kom på skrå med. Med klink is ble vi optimister på fortsettelsen. Men allerede på Dølfjellet fikk vi et forvarsel på hva som ventet, her stoppet det nesten opp – før vi satte oss i hockey ned til Dambua. Jeg hadde også i dag kanonski som i Vasan, gikk på litt grovere slip og mykere glider da det var meldt pluss på slutten.
På matstasjonen på Dambua stoppet de andre, mens jeg gikk forbi og fikk luke og kunne gå i mitt tempo over Rødfjellet. Jeg dro hele veien opp her i brukbart tempo – krafttimeglasset rant bra og ned mot Kvarstad fikk jeg i meg en gel og mye drikke og følte meg fortsatt optimistisk på Kvarstad og er bare 6 min bak 2005 som vitner om både godt føre og en godt trent 50- åring.
Kvarstadsætra – Sjusjøen 2.33.33 – 2.18.03 + 8.27
Sjusjøen – Mål 3.09.50 – 2.49.05 + 5.15
Jeg håpet på en god avslutning med gode ski og mye hockey, men når glasset nå var tilærmet tomt fylles det ikke opp igjen tross hvile nedover. Jeg klarte meg til 4 km igjen, så rant de siste kreftene ut og den berømte lyslinja fra 2 km virket uendelig og jeg så ikke ut som en skiløper lenger. Jeg «krøp» meg over toppen og fikk «den siste hvile» før jeg slet meg over Dæhlihaugen for jeg totalt utmattet skled i mål på snaue 3.10 – 5 minutter tapt fra Sjusjøen sammenliknet med 2005 – da var det minus 15 og trått….
Oppsummert: en maksimal innsats med tunge bein og tøffe forhold, jeg må være fornøyd med + 20 minutter fra vinneråret med de forholdene vi hadde siste halvdel – ikke bare har jeg et lite «handicap» – jeg er også blitt 12 år eldre og det merker jo de fleste!
Du vil kanskje også lese
Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten.
Hold en saklig og respektfull tone og husk at mange kan lese det du skriver.
Brudd på disse reglene kan føre til at du blir utestengt fra forumet.