WANG UNG – hvordan kan allsidighet og mer aktivitet være feil?

Jeg ser at de aller fleste som uttaler seg i mediene om WANG UNG er negative til skolen. Dette er for meg vanskelig å forstå og det er ikke fordi jeg er ansatt hos WANG Toppidrett Hamar.

Jeg tror min gode idrettsvenn og Hamars utmerkede ordfører Einar B. i likhet med undertegnede er bekymret for helsetilstanden hos den oppvoksende generasjon.

Han og hans politikerkolleger burde derfor være med og «ta bølgen» for at en privat aktør gjør noe med det som kommunens skoler og idrettens egne organer per i dag ikke har evner og/eller vilje til å løse med de verktøy de har i dag. WANG UNG skal være en motvekt til tidlig spesialisering og der er ingen direktelinje fra WANG UNG til WANG Toppidrett, utover det vi vet om sammenhengen mellom allsidighet og stor bredde i aktivitet i tidlig tenårene og muligheter for å utvikle seg videre som junior og senior.

Det er en omfattende prosessen fra å være talent til å utvikle et livsvarig kjærlighetsforhold til idretten på det nivået man har ambisjoner og ferdigheter til. Dette er  avhengig av mange faktorer, men det er slått fast og hevet over enhver tvil at uten en bred og stor base av aktivitet i barneåra blir det vanskelig å nå helt frem. Dette viser forskning med all tydelighet.

Men dette alene er ikke mitt motiv for å ønske WANG UNG velkommen; MYE viktigere er det hva dette tilbudet vil kunne tilføre breddeidretten og inaktivitetsproblematikken og det forundrer meg meget at ikke flere ser hva dette åpner av muligheter. Ikke bare vil vi få et attraktivt allidrettstilbud på WANG UNG.  At ungdomsskolene på Hamar og i kommunene rundt MÅ gjøre noe med trening-/aktivitetstilbudet sitt for å kunne gi denne privatskolen konkurranse burde jo være en skikkelig gulrot.

LES OGSÅ HAs LEDER: Wang Ung til Hamar

De aller fleste forbinder min person med toppidrett – og det er ikke feil. Men jeg mener med krav på å bli trodd at for meg er det like stor belønning om «mine utøvere»  etterhvert slutter med skirenn fordi de synes det gir mer å bruke helgene på Hedmarksvidda eller kveldene med nye skiløpere istedenfor å farte rundt i Norge på skirenn. Ottestad IL har hatt mot til å støtte opp om mine ambisjoner om å ta ytterligere samfunnsansvar gjennom å tilby barneskolene i Ottestad ukentlig FYSAK. Vi har lykkes gjennom å involvere fantastiske flinke idrettselever fra Stange VGS som sammen med idrettslagets lønnede aktivitetsledere og har – tør jeg påstå – gjort mer for idrettsglede og mangfold i min kommune enn det kommunens og idrettens sentrale ledd samlet har fått til de siste årene.

WANG UNG griper fatt i det hele helse-Norge er iferd med å drukne i – den stadig raskere utviklingen av et nytt skille; de superpassive og de superaktive. 9. klassinger i dag har i gjennomsnitt dårligere kondisjon enn våre AFP-pensjonister – og disse skal bære landet og sørge for at vi går en trygg alderdom i møte…..

Her er det ikke bare en «missing link» – det burde vekke begeistring at noen tar tak i dette på nasjonalt plan. Jeg er ikke imponert over hva idretten selv eller kommune-Norge har vartet opp medav tiltak for å imøtekomme de som tidlig faller utenom. Jeg mistenker derfor at en stadig mer skeptisk holdning er et forsøk på å få fokus bort fra sin egen dårlige samvittighet over egne mangler.

Spredte tiltak hjelper lite, vår erfaring i Ottestad er at det tar tid å få med de elevene som ikke finner sin plass i konkurranseidretten, derfor må det være kontinuitet i tiltakene. Dette krever tilførsel av økonomiske ressurser over år til noe som IKKE er idrettslagene sin primæroppgave. Vi har vært så heldige (og dyktige?) at Sparebanken Hedmark, Stange Energi og Sulland har bidratt med støtte øremerket dette arbeidet og har derfor kunne starte det 5. året med gratis fysisk fostring i grunnskolen.

Jeg ønsker med denne artikkelen WANG UNG velkommen og bidrar til å motvirke trendene vi ser i dag. Jeg trodde vi trengte 3-4 år for å etablere en prestasjonskultur på WANG Toppidrett Hamar innen langrenn – det tok 3-4 måneder. Derfor vil jeg si til Eskil og de som har lykkes med søknaden – stå på; jo før jo bedre!