Tom ble tidlig opptatt av forskjellige former for sport og fysisk aktivitet. Det aller første var fotball, fra før 3-årsalder. Helt fra starten var det Liverpool for ham, og som en god nr. 2, Ham-Kam. Far og sønn satt sammen foran tv'n og huiet og skrek om kapp når det var kamp. Og hver lørdag, helt fram til Tom døde, fulgte de med på tippinga sammen. Tom fikk etterhvert … (Les mer...)
Liten gutt, tøffe tider
Tom og Ole Andreas den første skoledagen på Prestrud skole i 1981. Det som hadde skjedd, var følgende: Noen eldre gutter hadde funnet plastkanner med væske inne på industriområdet nedenfor kornsiloen på Hamar vest. De slo alt sammen over på ei kanne og gjømte den unna. Et par dager senere skulle de prøve å tenne på innholdet. Da ble Tom med dem. Det endte så ille som det … (Les mer...)
Ulykken rammer
Jeg vil fortelle dere litt om Tom sin barndom. Tom var rund og god! Jeg syns allerede å ane det lett overbærende smilet som ble så karakteristisk for ham senere. I blomsterbedet i Sandvika. Tom og kameraten Tommy. Så søte! Som jeg har nevnt tidligere, var Tom helt fra starten en ganske rolig gutt. Han var ofte tankefull. Han elsket å bli lest for, høre på … (Les mer...)
Å miste en bror
Når ei mor mister et barn, blir hun overveldet og ofte traumatisert av sorg og savn. Det er naturlig da at hele hennes tankeverden og følelser dreier seg om denne ene som ikke er her lenger. Alt annet blir uviktig og trivielt, og man har kanskje lyst til å rope. Hei, stopp verden! Barnet mitt lever ikke lenger! Jeg husker at jeg så meg rundt og reagerte på at alt … (Les mer...)
Skjebnesvangre dager på Svartlamon
Tom ved Nidelven stille. Jeg vil gå tilbake til de dagene da Aksel og jeg oppholdt oss i Trondheim og bare ventet på å komme inn i leiligheten til Tom for å pakke sakene hans. Vi ventet også på noe annet, nemlig svar på den foreløpige obduksjonsrapporten. Da det kom, lød det på forgiftning. Utenfor puben Ramp hadde jeg hørt en av guttene der si at han trodde at Tom hadde … (Les mer...)
Drøm eller virkelighet?
Nå fulgte ei rar tid. Jeg følte meg ikke som en virkelig del av verden og det som skjedde rundt meg. Alt var så fullt av motsigelser og hemmeligheter. Jeg svevde i mitt eget univers. Alt dreide seg om Tom. Drømmen Drøm: Noen viser meg et bilde med en del mennesker på. En sier:"Var ikke Tom også med der"? Da jeg ser nærmere etter, ser jeg en mørk profil som stikker fram. … (Les mer...)
Surrealistiske dager
Da jeg etter lang betenkningstid bestemte meg for å blogge om dette temaet, var det en selvfølge at jeg skulle være dønn åpen og ærlig. Ikke slik at jeg avslører alt, men at det jeg skriver er sannferdig. Noen syns at jeg er modig, men jeg kan ikke annet. Enkelte blir kanskje provosert over at jeg skriver om død og sorg. Viktig for meg er at jeg får utallige positive … (Les mer...)
Tunge dager….og mye glede
Tom hadde flyttet til Svartlamon i Trondheim i 2005. Det var her i leiligheten sin, i senga si, at han ble funnet død sent på ettermiddagen fredag 16. februar 2007. Først i dag vil jeg skrive litt om vennene til Tom i Trondheim. Jeg husker første gangen jeg besøkte Tom på Svartlamon. Han hadde vel bodd der et par måneder da. Jeg ble forbauset over hvor mange som hilste … (Les mer...)
En kveld i februar
Det er dagsrevytid fredag 16. februar 2007. Mannen min Odd og jeg har forberedt oss på en rolig kveld med gullrekka på TV og sofakos. Jeg husker at jeg hadde kjøpt meg en pose popkorn som skulle poppes i micro'n, og i kjøleskapet sto noen lettøl på lur. Alt vel! Da ringer telefonen. I løpet av et minutt er livet mitt forandret for alltid. Det som er alle foreldres … (Les mer...)
Om min sønn Tom, sorg og vakre drømmer
I årene som har gått etter at min sønn Tom døde i 2007, har jeg gjennom sorg og savn hatt følge av mange vakre, interessante og spennende drømmer om ham. Det har vært en ubeskrivelig lykke for meg å se og møte ham på denne måten. Det som slo meg på et tidspunkt, er at innholdet i drømmene i stor grad gjenspeiler den utviklingen jeg har gått gjennom i håp og tro på at livet … (Les mer...)