Tom og jeg går tur i Furuberget, ca. 1980 Jeg slet veldig med å forstå at Tom var borte for alltid. I tankene godtok jeg det på et vis. Men det var som om noen satt inni hodet mitt og ville ha meg til å tro at jeg var blitt lurt. Det var en stadig kamp: Jeg ville jo egentlig akseptere det, for da kunne jeg iallfall gå videre derfra. Tvilen rev og slet i meg. Jeg gikk  fortapt … (Les mer...)