Jeg ser tre kirkespir fra terrassen. Ikke noe vann, men derimot åker og eng som ligger som et lappeteppe over Hedmarksbygda. Det er fint og aldeles vakkert. Likevel er det sånn at mye av tiden glemmer jeg det. Den bieffekten som oppstår når det vakre har tullet seg inn i hverdagen. Når skattkista er åpnet så mange ganger at du ikke lenger øyner skatten. Det var det ei … (Les mer...)