Det kan hende at jeg deler disse fasene inn litt annerledes enn noen er vant til. Jeg legger til grunn mer min egen opplevelse av utviklingen framfor ren teori. Det gir mer mening, syns jeg. Disse fasene går jo også i hverandre og bølger att og fram, så skillet er ikke påfallende. Og utviklingen er som sagt individuell. Kan jeg egentlig noengang "repareres" ? Jeg ble etterlatt … (Les mer...)
Lys i tunnelen
Jeg kan smile litt igjen. Som jeg har fortalt tidligere, bestemte jeg meg for å bo alene framover etter det siste oppholdet på Sanderud sykehus. Det vil si, jeg følte meg nærmest tvunget. Jeg hadde kjempet for å få rom rundt meg til å ta sorgen ordentlig innover meg, få oversikt og finne et nytt ståsted i livet. Samvær og samtaler med andre hadde vært fint, men jeg lengtet … (Les mer...)
Tunge dager….og mye glede
Tom hadde flyttet til Svartlamon i Trondheim i 2005. Det var her i leiligheten sin, i senga si, at han ble funnet død sent på ettermiddagen fredag 16. februar 2007. Først i dag vil jeg skrive litt om vennene til Tom i Trondheim. Jeg husker første gangen jeg besøkte Tom på Svartlamon. Han hadde vel bodd der et par måneder da. Jeg ble forbauset over hvor mange som hilste … (Les mer...)
En kveld i februar
Det er dagsrevytid fredag 16. februar 2007. Mannen min Odd og jeg har forberedt oss på en rolig kveld med gullrekka på TV og sofakos. Jeg husker at jeg hadde kjøpt meg en pose popkorn som skulle poppes i micro'n, og i kjøleskapet sto noen lettøl på lur. Alt vel! Da ringer telefonen. I løpet av et minutt er livet mitt forandret for alltid. Det som er alle foreldres … (Les mer...)
Om min sønn Tom, sorg og vakre drømmer
I årene som har gått etter at min sønn Tom døde i 2007, har jeg gjennom sorg og savn hatt følge av mange vakre, interessante og spennende drømmer om ham. Det har vært en ubeskrivelig lykke for meg å se og møte ham på denne måten. Det som slo meg på et tidspunkt, er at innholdet i drømmene i stor grad gjenspeiler den utviklingen jeg har gått gjennom i håp og tro på at livet … (Les mer...)