Jeg kan smile litt igjen. Som jeg har fortalt tidligere, bestemte jeg meg for å bo alene framover etter det siste oppholdet på Sanderud sykehus. Det vil si, jeg følte meg nærmest tvunget. Jeg hadde kjempet for å få rom rundt meg til å ta sorgen ordentlig innover meg, få oversikt og finne et nytt ståsted i livet. Samvær og samtaler med andre hadde vært fint, men jeg lengtet … (Les mer...)